Hva gjør en mann vakker?

Who's a sexy boy? (Foto: Alan Light)

Who's a sexy boy? (Foto: Alan Light)

Vi kan jo begynne med et nærliggende spørsmål: hva gjør en kvinne vakker? Hvis du spør en gjennomsnittlig guttegjeng i tenårene tror jeg du raskt får svar på dette spørsmålet. De vil nevne ting som et pent ansikt, slank kropp, store pupper, fint hår, fyldige lepper og pen hud.

En tilsvarende list kan lett lages for menn. Pent ansikt, slank… Men vent. Flere jenter jeg kjenner sier at de ikke liker spesielt slanke gutter. “De må hvertfall ikke være hengslete” er en kommentar som går igjen. Og andre igjen sier at overvektige menn ikke nødvendigvis er uattraktive. Så hvilke andre ting kan legges til listen? Høyde er stort sett alltid attraktivt. Men muskler? Det er det delte meninger om. Noen jenter liker det, andre synes det er harry.

En ny studie publisert i Journal of Personality and Social Psychology har nå kvantifisert hvor enige menn og kvinner er seg i mellom når det gjelder hva som gjør det motsatte kjønn attraktivt. Det viser seg at kvinner er vesentlig mer uenige seg i mellom enn det menn er. Til forskjell fra kvinner, får noen menn svært gode karakterer av én kvinne og svært dårlige av en annen. I det hele tatt er det en svakere kobling mellom fysisk utseende og attraktivitet hos menn enn det er hos kvinner.

Å se på bilder av menn er rett og slett ikke særlig informativt for kvinner. Det illustreres også ved at det omtrent ikke finnes noen pornoindustri myntet på dem. Skal vi lage en liste over hva som gjør en mann attraktiv, kommer vi ikke unna adjektiver som ikke så lett formidles av et bilde: morsom, intelligent, ambisiøs. Kanskje er Legeromanen det nærmeste vi kommer kvinneporno.

Grovt forenkelt kan man kanskje si at kvinner forelsker seg i menns hjerner. Hvordan ellers skal vi forklare en av vår tids definitive mannlige sexsymboler, Woody Allen?

Ejaculation envy

Må det være en konkurranse? (foto: Sutto/Flickr)

Sigmund Freud er den første assosiasjonen mange har til psykologi. Det er synd, for man kan jo da samtidig lett få inntrykk av at psykologi er en pseudovitenskap på linje med frenologi eller homeopati. Freuds ideer var rare på hans egen tid, og de er rare fortsatt. Freuds Ødipus-teori skal for eksempel ha det til at guttebarn begjærer sin mor og vil drepe sin far. Kastraksjonsangst, anale og orale faser, dødslengsel og psykoanalyse er andre eksempler på Freud-babbel.

Men kanskje var han inne på noe med penissjalusi, eller penis envy? I følge Freud er dette den påståtte skuffelsen en jente opplever når hun finner ut at hun ikke har en penis. Nå tror jeg ikke dette er noe utbredt fenomen blant små jenter, i min erfaring er både gutter og jenter fornøyde med det de har.

Blant noen litt større jenter er imidlertid penissjalusi mer utbredt. Noen feminister har som program at kvinner og menn skal være så like som mulig. I stedet for å fokusere på like muligheter fokuserer man på like resultater. Bare når kvinner og menn gjør identiske livsvalg kan vi etter deres oppfatning være sikre på at patriarkatet ikke har trukket i trådene og sørget for at kvinner er blitt diskriminert. Relativt få kvinnelige matematikkprofessorer kan bare bety én ting: Gutteklubben Grei.

Dette kan gi latterlige utslag. New Scientist har en fersk artikkel om kvinnelig ejakulasjon. De forteller historien om en pornofilm som ble forbudt i England fordi den viste kvinnelig ejakulasjon. Etter sensurmyndighetens oppfatning er ikke dette noe reelt fenomen, og de antok derfor at dette dreide seg om urinering – noe som er forbudt å vise i en seksuell sammenheng på film i England.

Bi litt, sa gruppen Feminists Against Censorship. Hvem sier at kvinner ikke kan ejakulere? Etter å ha gravd frem det som finnes av forskning på området, hevdet de å kunne dokumentere at kvinnelig ejakulasjon i det minste er et vitenskapelig omstridt fenomen. Forskning (og en del anektodiske tilfeller) kan tyde på at noen kvinner opplever ejakulasjon under samleie. Dette antas å ha sammenheng med prostata-lignende vev noen kvinner ser ut til å være i besittelse av.

At feminister ønsker seg flere kvinner i toppjobber i samfunnet er forståelig, og vil gavne samfunnet vårt. Den kanskje raskeste veien til fred og fordragelighet i verden går gjennom å gi kvinner mer makt. Men ved å gjøre menn til forbilder for kvinner risikerer vi å redusere verdien av kvinners bidrag. Vi trenger ikke flere kvinner i toppjobber fordi de kan være gode kopier av menn – vi trenger dem der fordi de har andre ting å tilby.

Hvis noen kvinner kan ejakulere så skal de kose seg med det. Men ikke gjør det bare fordi menn kan.

Er voldtekt lønnsomt?

Foto: robin.elaine / Flickr

Foto: robin.elaine / Flickr

Sør-Afrika er et voldelig land med et stort voldtektsproblem. The Guardian (og Dagbladet) rapporterer nå at 28% av et representativt utvalg på 1738 menn fra to sørafrikanske provinser oppgir å ha begått voldtekt. Jeg klarer ikke å finne originalartikkelen, og det er jo noen potensielle kilder til forvirring her. Det er for eksempel ikke klart hvordan voldtekt er definert.

Uansett er dette tallet dypt sjokkerende. Man kan spekulere på om de reelle talllene er enda høyere, all den stund det dreier seg om å innrømme (dog anonymt) en alvorlig forbrytelse de fleste forhåpentlig skammer seg over.

Hva driver menn til å voldta? Et populært svar på dette spørsmålet de siste tiårene har vært at voldtekt handler om makt. En av forskerne bak undersøkelsen, Rachel Jewkes, sier for eksempel at

Rape can be put down to power. Men who are a little better off see a mismatch in the power they have and the power they ought to have. Raping a woman and the sense of control they get gives them that power. (Independent Online)

Voldtekt påstås altså å handle om makt, ikke sex. Man sitter igjen med en følelse av at dette skal gjøre voldtekt enda mer avskyelig, uten at det er klart hvordan dette eventuelt henger sammen. Uansett har voldtekt-for-maktens-skyld-hypotesen noen ganske åpenbare svakheter. I undersøkelsen referert over oppgir bare 3% av mennene å ha voldtatt en annen mann. Hvis voldtekt primært handler om makt vil jo voldtekt av en annen mann være den ultimate maktdemonstrasjon. I tillegg er det ofte unge jenter som blir voldtatt. Hvis et ønske om å demonstrere egen makt lå bak, burde eldre, rike og innflytelsesrike kvinner være mest utsatt.

Voldtekt er selvfølgelig en maktdemonstrasjon. Tilfredsstillelsen ved å ha makten over et annet menneske er sikkert en motiverende faktor for den del overgripere. Men at voldtekt ikke har noe med seksuelt begjær å gjøre er et standpunkt som er vanskelig å ta alvorlig.

Et mer interessant spørsmål er om voldtekt lønner seg, genetisk sett. (Det kan høres ut som et forferdelig spørsmål, men det er i såfall en misforståelse. Spørsmålet er ikke om voldtekt er moralsk prisverdig, det vet vi allerede at det ikke er. Se generelle forbehold.) Spørsmålet er om en tilbøyelighet til voldtekt i gitte situasjoner historisk sett har ført til flere etterkommere enn hos de som ikke hadde denne tilbøyligheten.

Gode argumenter kan tyde på det motsatte. Tidskriftet Newsweek publiserte nettopp et skarpt angrep på synet om at voldtekt kan være en evolusjonær tilpasning. Antropologen Kim Hill og andre har påpekt at voldtekt er forbundet med høye kostnader for voldtektsmannen. En voldtekt er jo bare et enkelt samleie, og selv om kvinnen tilfeldigvis skulle ha eggløsning er det fortsatt liten sannsynlighet for befruktning ved ett enkelt samleie. Til dette kan legges kostnaden ved å bli oppdaget og straffet, sannsynligheten for at kvinnen aborterer etc.

Bildet er dog mer komplekst enn som så, som blant annet Thornhill og Palmer har påpekt. For en potensiell voldtektsmann som også har andre muligheter til å få barn kan Hills analyse være riktig. Men for en mann som ikke har tilgang til andre partnere endrer bildet seg dramatisk. Evolusjonen teller gener, ikke barn. Og hvis en voldtekt gir 1% sannsynlighet for å bli far til et barn, så vil det kunne være bedre enn ingen barn, selv om man betaler med livet for udåden.

Det er også andre faktorer på plussiden i regnskapet. I femte Mosebok, kapittel 22:28 kan vi lese:

Når en mann treffer en pike som er jomfru og ikke forlovet, og han tar henne og ligger med henne, og de blir oppdaget, skal mannen som hadde samleie med piken, betale hennes far femti sekel sølv fordi han krenket henne. Hun skal være hans kone, og han må ikke skille seg fra henne så lenge han lever. (Bibel.no)

Ikke særlig streng straff, altså. Tilsvarende eksempler på at kvinner tvinges til å gifte seg med voldtektsmannen (eller selv dømmes for utroskap) rapporteres fra tid til annen fra ikke-vestlige land. Dette fenomenet er i seg selv interessant, og henger trolig sammen med at kvinners jomfrudom ofte har vært knyttet til giftemål. Uten denne vil kvinnen være lite attraktiv for andre menn, og foreldrene vil derfor kunne beslutte at det minst dårlige alternativet er å gifte seg med sin egen voldtektsmann. (Kvinnene blir neppe spurt til råds.)

Voldtekt er et ømtålelig tema. Skal vi ha et håp om å forstå hva som får voldtektsmenn til å gjøre som de gjør må vi imidlertid tørre å forske på problemet uten å skjele til politisk korrekt tåkeprat. Utbredelsen av voldtekt i Sør-Afrika understreker alvoret med all mulig tydelighet.

Potenspiller for kvinner

Penisben fra vaskebjørn

Penisben fra vaskebjørn (kilde: Wikipedia)

Mange pattedyr har et penisben kalt baculum. Vi menn må klare oss uten – vi bruker i stedet blod for å oppnå ereksjon. Det blodet trengs andre steder når det ikke brukes til penetrasjon eller selvforlystelse. Denne mekanismen er imidlertid ikke ufeilbarlig, som mange menn har oppdaget til stor fortvilelse. Til forskjell fra kvinner må menn prestere seksuelt. Som alle idrettsutøvere vet handler prestasjon om selvtillit og konsentrasjon. Mangler dette kan prestasjonen utebli.

Viagra har gjort mye for menn. Det er mange årsaker til impotens, og Viagra kan ikke hjelpe alle, men for mange er potenspiller et moderne mirakel. Løser man problemet med manglende ereksjon, løser man det stort sett problemene med menns seksualliv (unntatt for tidlig sædavgang). Da Viagra ble introdusert håpet man at det også kunne hjelpe kvinner med seksuelle problemer som manglende sexlyst. Det ble imidlertid raskt klart at kvinner ikke responderte nevneverdig på Viagra eller andre potensfremmende medikamenter. Det viser seg at sex er mer komplisert for kvinner enn for menn – hvem skulle trodd det?

Viagra åpner de blodårene som forsyner både penis, vagina og klitoris. Hos menn henger effekten vanligvis sammen med doseringen. Jo mer Viagra, jo mer blod slipper til, og jo mer effekt på ereksjon. Hos kvinner er det mer komplisert. Ny forskning tyder på at det er et mer komplekst muskelsammenspill hos kvinner enn hos menn, i alle hvis vi skal stole på at rotter ligner på mennesker. Å forstå disse mekanismene bedre åpner for at medikamenter som Viagra også kan hjelpe kvinner til bedre sex.

Kjønnsforskjellene stopper imidlertid ikke ved musklatur og blodårer. For kvinner handler ikke sex primært om hydraulikk. Det handler i større grad enn for menn om følelser, overskudd og kvaliteten på forholdet. I en undersøkelse fra 1999 rapporterte 43% av amerikanske kvinner at de hadde problemer med sexlivet. 32% av kvinnene i alderen 18-29 opplever manglende sexlyst (det tilsvarende tallet for menn er 14%).

Utfra evolusjonsteorien kan man forvente en viss kjønnsforskjell med hensyn til sexlyst. Hanner investerer vanligvis mindre i avkom enn hunner (ingen graviditet for eksempel, bortsett fra hos havhesten), og har dermed kapasitet til å lage flere barn enn hunnene. For en kvinne tar det for eksempel minst ni måneder å lage et barn, mens mannen strengt tatt bare trenger noen sekunder. Hos hanner vil det kunne være en lineær sammenheng mellom antall parringer og antall avkom, mens denne sammenhengen raskt avtar hos hunner. Det er dermed ikke overraskende at menn har høyere sexlyst enn kvinner, noe som også bekreftes ganske klart av dagligdagse observasjoner. (Hvor mange kvinnelige seksuelle overgripere hører vi om?)

Jeg vil spå at problemet med manglende sexlyst hos kvinner vil kunne løses medikamentelt i fremtiden. Men spørsmålet er altså om manglende sexlyst er en sykdom eller en naturtilstand. Og om man, som så ofte før, står i fare for å gjøre menn til implisitte forbilder for kvinner.

Homofili i dyreriket

Er du her ofte? (foto: ucumari)

Er du her ofte? (foto: ucumari)

At homofil praksis er utbredt blant en del arter har vært kjent en stund. De frisinnede bonoboene (også kjent som “dvergsjimpanser”) gjør det selvfølgelig, elefanter gjør det og delfiner gjør det. Til og med de tilsynelatende så uskyldige sjiraffene lar seg friste til litt boy-on-boy action. Homofili er altså tilsynelatende ikke noe unikt menneskelig.

En ny gjennomgang publisert i Trends in Ecology and Evolution (og referert her) viser nå at homofili er enda mer utbredt enn tidligere antatt. Til listen over arter som har kommet ut av skapet kan blant annet legges gresshopper og albatrosser. Forfatterne poengterer også at homofili får forskjellige uttrykk hos forskjellige arter. Noen parer seg med hverandre, mens andre utvikler mer platoniske samlivsbånd.

Et poeng som ikke så ofte kommer frem i diskusjoner om homofili i dyreriket er imidlertid at få, hvis noen, beskrevne arter er eksklusivt homofile. Så homoseksualitet i dyreriket (minus mennesker) må derfor i hovedsak forstås som biseksualitet. I mange av de beskrevne tilfellene legges det også mest vekt på hannenes oppførsel, for eksempel parringsforsøk hanner i mellom. Lesbisk seksuell praksis hører man lite om, med bonoboene som et hederlig unntak. Homofili i dyreriket er derfor kanskje mest av alt et resultat av det overflødighetshornet vi kaller den mannlige seksualdrift.

Et dyr som ikke parrer seg går en ublid genetisk skjebne i møte. Fra et genetisk ståsted er barnløshet det verst tenkelige mareritt. Eksklusiv homofili vil derfor per definisjon være en svært kostbar strategi, og genetisk kostbare strategier blir vanligvis raskt sortert ut av naturlig seleksjon. Ikke-eksklusiv homofili er en helt annen sak, det trenger ikke å være kostbart på samme måte. Tvert i mot, hvis homofil praksis løser andre problemer (for eksempel alliansebygging) kan det være en fordel. Men eksklusiv homofili er altså neppe særlig utbredt i dyreriket, selv om det alltid finnes unntak.

Det er ikke så lett å finne gode tall på hvor mange bifile det finnes i Norge. En høyst uvitenskapelig opptelling fra Wikipedias liste over homofile, lesbiske og bifile med etternavn på bokstaven A viser 65% homser, 25% lesber og 10% bifile. Hvis dette er nogenlunde representativt utgjør biseksuelle en liten minoritet sammenlignet med homser og lesber.

Rendyrket homoseksualitet er altså neppe særlig utbredt blant dyr, mens biseksualitet ser ut til å være det. Hvorfor er det motsatt hos mennesker? Mitt inntrykk er at denne gruppen kommer litt i klem (unnskyld uttrykket) mellom heterofile og homofile. Man kan lett se for seg at det er vanskelig for bifile å stå med ett ben i hver leir, all den stund homofili fortsatt sees ned på av mange (og jeg vil gjette på at selv mange homopositive foreldre innerst inne håper på heterofile barn, om ikke annet så fordi man ofte vil ha barn som ligner på en selv).

At det finnes homofili i dyreriket kan inspirere diskusjoner om hvorvidt homofili er naturlig. Til det kan bemerkes at begrepet naturlig ikke er særlig presist. Det ligger i menneskers natur å lage kultur, altså er alt vi gjør egentlig naturlig. Uansett er ikke naturen noen god moralsk rollemodell – etter edderkoppens moralkodeks er det tillatt for kvinnen å spise mannen etter sex, for eksempel. Det betyr naturligvis ikke at homofili er i samme moralske kategori som kannibalisme; poenget er at moral og zoologi er to forskjellige ting.

Vi kan altså ikke trekke noen moralske konklusjoner av hvordan andre arter oppfører seg.  Men vi kan spørre hvorfor den biseksuelle frigjøringen lar vente på seg.