Homofile om vakre ansikter

Men navnet ville nok blitt et annet i dag

Men navnet ville nok blitt et annet i dag

Speil, speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her? Det kommer litt an på hvem du spør, viser det seg. De fleste heterofile menn synes at jo mer feminint et kvinnensikt er, jo vakrere er det. Liten nese, store øyne, markerte lepper, beskjeden kjeve og høye kinnben – mmmm. En kvinnelig Disney-figur er et godt utgangspunkt. Bare gjerne enda litt mer feminin.

Og kvinner, vil de ha Arnold Schwarzenegger-typer? Jo mer maskulint, jo bedre? Kjevemuskler som buler ut? Nei, faktisk ikke. Kvinner synes relativt feminine mannsansikter er de peneste. “Girlie men”, som Arnie ville sagt. (Dette endrer seg litt akkurat under eggløsning, men det er en annen historie.)

Så langt heterofile, de fleste studier dreier seg om dem. Men nå har en gruppe forskere også spurt homofile om hva de synes. Resultatene er interessante. Det viser seg at homofile menn synes de mest maskuline mannsansiktene er de peneste. Og lesbiske kvinner foretrekker også ganske maskuline kvinneansikter.

Da vet vi det, og hva så? Evolusjonspsykologer gjør alltid sitt beste for å sette resultatene sine inn i en teoretisk sammenheng – å samle inn masse data er av begrenset interesse i seg selv. Når det gjelder heterofile er det noen veletablerte hypoteser. Heterofile menn ønsker seg stort sett unge, friske kvinner, og er tiltrukket av trekk som vitner om ungdom og helse. Kvinners lepper blir for eksempel mindre med årene. Streite kvinner er som vanlig vanskeligere å bli klok på, men generelt tyder et maskulint mannsansikt på gode gener, men også mindre vilje til å investere i barn.

Å overføre denne teorien til homofile er ikke uten videre enkelt, enn si fornuftig. En evolusjonær tilnærming er uvergelig ganske reproduktivt orientert, og dette blir jo litt annerledes for homofile. Én foreløpig observasjon er imidlertid at selv om homofile deler de seksuelle preferansene til det motsatte kjønn, har de ikke de samme synspunktene på hva som gjør et ansikt vakkert. Hadde det vært tilfelle burde homofile menn foretrukket mer feminine mannsansikter og lesbiske kvinner flest burde vært fans av Snehvit her.

Dette er jo bare én studie. Homofili er imidlertid interessant i et evolusjonsperspektiv fordi det sannsynligvis er et eksempel på genetisk sett ikke-adaptiv adferd. Sånn sett er det en utfordring til dem som tror at det meste av menneskelig psykologi kan forklares utfra et direkte eller indirekte ønske om å etterlate flest mulige etterkommere. Studier av psykologiske forskjeller på tvers av seksuell legning er derfor interessante, spesielt hvis de etter hvert replikeres på tvers av kulturer.

Ufrivillig tvillingstudie

Attack of the clones (foto: Izzard/Flickr)

Attack of the clones (foto: Izzard/Flickr)

Tvillingstudier brukes mye i forskning for å undersøke hvor stor betydning gener har relativt til miljø. Eneggede tvillinger har identiske gener (de er faktisk kloner, tvillinger høres bare litt mindre skummelt ut). Når eneggede tvillinger derfor vokser opp i to ulike miljøer, har man en unik mulighet til å observere genenes betydning.

Aftenposten skrev for noen dager siden om tvillingene Mia og Alexandra. De er eneggede, men ble adoptert bort til to forskjellige familier da de var halvannet år gamle. Siden har de ikke hatt noe kontakt. Mia vokste opp i en amerikansk familie i California, mens Alexandra vokste opp hos en norsk familie i Bergen. Ganske ulikt miljø, selv om det selvfølgelig er mange fellestrekk.

For ikke lenge siden møttes de på nytt, nå seks år gamle. Den norske moren bemerket hvor like de var: “Det samme smilet, de samme smilehullene, like trekk. Kroppsspråket og lynnet var også utrolig likt.”

Nå har jo disse tvillingene formodentlig tilbragt det første halvannet av sine liv sammen, og da har de jo delt miljø. Likevel er det interessant å få en tydelig demonstrasjon på hvor viktig gener er, til og med for kroppspråk og lynne. Så like var de, at de klarte å lure foreldrene til å forveksle dem.

P-piller og makevalg

Men hva med symmetrien? (Foto: Flickr/pablodiaz)

Men hva med symmetrien? (Foto: Flickr/pablodiaz)

Mennesker er rare i det at vi har sex hele tiden. Hos en del andre arter går det mer i perioder. Mange av våre nærmeste slektninger blant primatene har bare sex nå hunnene er i brunst. Det er også da de har eggløsning og er fertile, så her har vi enda et gjennomtenkt system fra naturens side.

Vi mennesker, derimot, driver og parrer oss helt uavhengig av om det kan bli barn av det eller ikke. Og i motsetning til mange andre arter, er det ikke så lett å finne ut når kvinner har eggløsning. I moderne tid vet vi at kvinner har eggløsning ca to uker etter menstruasjon, men noen urfolk har vært av den oppfatning at det er menstruasjonen er den mest fertile perioden. I fravær av moderne vitenskap er det altså ikke så greit å vite når en kvinne er fertil.

Det skjer mange utrolige ting med kvinnekroppen i løpet av en menstruasjonssyklus på 28 dager. At forskjellige potente hormoner raser gjennom kroppen, kroppstemperatur varierer og humøret påvirkes er kjent for de fleste. Mindre kjent er det at kvinnekroppen blir mer symmetrisk, ansiktet blir vakrere, kroppslukt blir bedre, håndgrepstyrken øker og at klessmak og interesse for uteliv endrer seg. Hvis man jobber som stripper kan man til og med regne med mer tips under eggløsning.

Det er også fascinerende variasjon i kvinners preferanser for det motsatte kjønn. Når kvinner er fertile er de mer interessert i maskuline menn. Menn med typiske manneansikter. Menn som oppfører seg dominerende overfor andre menn. Menn med mørke stemmer. Til vanlig er myke, mer feminine menn helt greit, men når det er tid for eggløsning er det kun mannemenn som gjelder.

Et annet slående forskningsresultat som kom frem for noen år siden var at kvinner kan lukte seg frem til menn som er genetisk komplementære med dem selv. Kroppens immunforsvar fungerer bedre hvis foreldrene har komplementære immunforsvargener (såkalte MHC-gener). Siden sykdom er et sentralt problem for alle organismer er det ikke uten betydning å velge en make som kan gi barna dine et førsteklasses immunforsvar. Det mest fascinerende var imidlertid at kvinnene bare foretrakk lukten av genetisk komplementære menn når de hadde eggløsning. I den ikke-fertile fasen foretrekker kvinner lukten av genetisk sett mindre kompatible menn.

Evolusjonspsykologer vet hvor sentralt reproduksjon står i en organismes tilværelse. De vet derfor bedre enn å anta at alle disse endringene er tilfeldige variasjoner. Mønsteret som avtegner seg er at kvinner ser ut til å være spesielt tiltrukket av menn gode gener akkurat i de periodene da et eventuelt samleie ville ha produsert et barn. Maskulinitet er forbundet med god genetisk kvalitet på en rekke områder som for eksempel sykdomsresistens. I tillegg bruker altså kvinner luktesans til å forsikre seg om at genene er en god match med deres egne.

P-pillen kompliserer imidlertid alt dette. Den bidrar til å holde kvinner i en slags konstant luregraviditet. Hormonelt sett er kvinner som bruker p-piller konstant i den ikke-fertile fasen. En ny artikkel i Trends in Ecology & Evolution problematiserer nå hvilke konsekvenser dette har for kvinner. Hvis kvinner er spesielt flinke til å finne en egnet partner akkurat rundt eggløsning, og eggløsning blokkeres av p-piller, så kan dette bety at p-piller medfører dårligere partnervalg for kvinner. Og siden kvinner i denne sammenheng er ute etter genetisk kvalitet, kan det bety at et partnervalg gjort i p-pillerus for eksempel innebærer at de føder barn med et dårligere immunforsvar enn de ellers ville ha hatt. Eller at sannsynligheten for skilsmisse øker.

Men ulempene med p-piller stopper ikke der. Fordi kvinner blir mer attraktive under eggløsning, går kvinner som bruker p-piller glipp av denne effekten, og stiller bak i køen i forhold til sine eggleggende medsøstre. Det kan høres ut som et trivielt problem, men det å være attraktiv for det annet kjønn er av stor viktighet for de fleste, ikke minst for selvtillit.

Det er likevel ikke noen grunn til å dramatisere akkurat denne faren ved p-piller. Selv om disse preferansevariasjonene er godt dokumenterte i en lang rekke studier, finnes det lite forskning som sier noe om i hvor stor grad disse preferansene faktisk påvirker det endelige makevalget. Med andre ord, det er vanskelig å si noe om hvor mange partnervalg som ville vært annerledes uten p-pillen.

Det skjer imidlertid mye forskning på dette feltet, så kanskje vil vi om noen år insistere på en p-pillefri måned i starten av et nytt parforhold?