Et rotterace uten ende (Foto: Flickr/Nebbish1)
For noen år siden satt jeg på flyet fra Paris til Rio de Janeiro. Det er en ganske lang flytur, og jeg bestemte meg etter hvert for å se på en film. Jeg skrudde på tv-skjermen i stolsetet foran meg, og oppdaget til min store skrekk at bildet var utydelig og flimrende.
Hittil en ganske ordinær flytur, med andre ord. Men så gjorde jeg en interessant observasjon i mitt eget mobile psykologilaboratorium – mitt eget hode. Før jeg kunne tenke over saken kastet jeg nemlig et raskt blikk rundt meg for å se om de andre passasjerenes tv-er fungerte like dårlig. Og like raskt som irritasjonen over at jeg hadde fått en dårlig tv oppsto, forsvant den igjen som dugg for solen da jeg innså at alle andre var i samme posisjon. Alle hadde dårlige tv-er, ikke bare meg! Puh!
