<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
		>
<channel>
	<title>Comments for Kyrre Wathne</title>
	<atom:link href="http://kyr.re/comments/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://kyr.re</link>
	<description>Når et kort domene betyr alt</description>
	<lastBuildDate>Tue, 18 May 2010 14:26:40 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3.2</generator>
	<item>
		<title>Comment on Ordliste for ferske kjønnsforskere by Vages</title>
		<link>http://kyr.re/ordliste-for-ferske-kjonnsforskere/comment-page-1/#comment-58</link>
		<dc:creator>Vages</dc:creator>
		<pubDate>Tue, 18 May 2010 14:26:40 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://kyr.re/?p=128#comment-58</guid>
		<description>Hei; god artikkel. Likte bildet, men når man bruker et CC-bilde er det ikke nok å bare skrive navnet på forfatteren og FlickrCC (som for øvrig bare er en søkemotor) - og så er det kjipt for oss andre som har lyst til å bruke det :-) 

Her er en grei guide: http://www.wikihow.com/Attribute-a-Creative-Commons-Licensed-Work</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Hei; god artikkel. Likte bildet, men når man bruker et CC-bilde er det ikke nok å bare skrive navnet på forfatteren og FlickrCC (som for øvrig bare er en søkemotor) &#8211; og så er det kjipt for oss andre som har lyst til å bruke det <img src='http://kyr.re/wp-includes/images/smilies/icon_smile.gif' alt=':-)' class='wp-smiley' />  </p>
<p>Her er en grei guide: <a href="http://www.wikihow.com/Attribute-a-Creative-Commons-Licensed-Work" rel="nofollow">http://www.wikihow.com/Attribute-a-Creative-Commons-Licensed-Work</a></p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Comment on Homofile om vakre ansikter by Lars</title>
		<link>http://kyr.re/homofile-om-vakre-ansikter/comment-page-1/#comment-56</link>
		<dc:creator>Lars</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 17 Apr 2010 16:21:21 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://kyr.re/?p=141#comment-56</guid>
		<description>Jeg tar meg den frihet å svare litt på innlegget over. Jeg synes at Marquise trekker litt forhastede konklusjoner. Det at menn trekkes mot damer med ungdommelige trekk generelt skyldes umodenhet virker litt søkt, og jeg lurer på om det finnes noen solide teorier som kan støtte opp under en slik påstand. Aller helst en teori som kan predikere en slik adferd. Jeg spør kun av nyskjerrighet.

Nå kan det godt hende at noen, eller kanskje mange, menn tiltrekkes av damer med unge trekk på grunn av egen umodenhet. Det er slitt ikke umulig, og den ene forklaringen utelukker ikke den andre. Men om det nå er slik at dette gjelder alle menn, så vil det bety at en moden mann også er umoden. Hvem er han da umoden i forhold til? Kvinnen? 
Hvis dette nå er tilfellet vil det bety at det er forskjeller mellom kvinner om menn. Man har beskrevet forskjellen, men man tar ikke tak i hvorfor det er slik. Marquise har altså en mekanistisk forklaring. 
Artikkelen tar for seg den bakenforliggende forklaringen. Hvorfor finnes denne mekanismen. Begge forklaringsmodeller kan være like riktige.

Marquise legger fram forskjellen på en fin måte på slutten av innlegget. Hvis den samme mekanismen gjelder kvinner blir spørsmålet: Hvorfor er kvinner mer opptatt av stabile forhold enn menn? Kan det ha sammenheng med at stabile forhold gir bedre mulighet til å fø og oppdra et barn? Dette ville i så fall kunne øke deres reproduktive suksess. Husk at alle våre forfedre har hatt reproduktiv suksess. Uten det ville de ikke vært våre forfedre.

Noen små kommentarer til slutt om dette med at sjeldenhet er tiltrekkende. Et gjennomsnitt trenger på ingen måte være det normale i populasjonen. Gjennomsnittet trenger ikke en gang å eksistere hos noen individer. Et godt eksempel på dette er at norske familier i gjennomsnitt har 1,8 barn. Derimot så vil størsteparten av observasjonene i en normalfordelt populasjon fordele seg rundt gjennomsnittet.
Alle gener er resultat av mutasjoner på et eller annet tidspunkt. Alle gener som fører til sjeldne varianter er også mutasjoner. Hvis noen skal velge en make ut i fra de mutasjoene de ser, vil man i evolusjonssammenheng forvente at man velger adaptive mutasjoner. Verdier rundt gjennomsnittet i populasjonen er et godt mål på adaptive mutasjoner, fordi det betyr at folk i tidligere generasjoner med slike trekk har hatt reproduktiv suksess. Det kan være en plausibel forklaring på at man tiltrekkes av et gjennomsnittlige trekk.

Aspektet med innavl/utavl er også veldig interessant, og det belyses i artikkelen om p-piller og makevalg.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg tar meg den frihet å svare litt på innlegget over. Jeg synes at Marquise trekker litt forhastede konklusjoner. Det at menn trekkes mot damer med ungdommelige trekk generelt skyldes umodenhet virker litt søkt, og jeg lurer på om det finnes noen solide teorier som kan støtte opp under en slik påstand. Aller helst en teori som kan predikere en slik adferd. Jeg spør kun av nyskjerrighet.</p>
<p>Nå kan det godt hende at noen, eller kanskje mange, menn tiltrekkes av damer med unge trekk på grunn av egen umodenhet. Det er slitt ikke umulig, og den ene forklaringen utelukker ikke den andre. Men om det nå er slik at dette gjelder alle menn, så vil det bety at en moden mann også er umoden. Hvem er han da umoden i forhold til? Kvinnen?<br />
Hvis dette nå er tilfellet vil det bety at det er forskjeller mellom kvinner om menn. Man har beskrevet forskjellen, men man tar ikke tak i hvorfor det er slik. Marquise har altså en mekanistisk forklaring.<br />
Artikkelen tar for seg den bakenforliggende forklaringen. Hvorfor finnes denne mekanismen. Begge forklaringsmodeller kan være like riktige.</p>
<p>Marquise legger fram forskjellen på en fin måte på slutten av innlegget. Hvis den samme mekanismen gjelder kvinner blir spørsmålet: Hvorfor er kvinner mer opptatt av stabile forhold enn menn? Kan det ha sammenheng med at stabile forhold gir bedre mulighet til å fø og oppdra et barn? Dette ville i så fall kunne øke deres reproduktive suksess. Husk at alle våre forfedre har hatt reproduktiv suksess. Uten det ville de ikke vært våre forfedre.</p>
<p>Noen små kommentarer til slutt om dette med at sjeldenhet er tiltrekkende. Et gjennomsnitt trenger på ingen måte være det normale i populasjonen. Gjennomsnittet trenger ikke en gang å eksistere hos noen individer. Et godt eksempel på dette er at norske familier i gjennomsnitt har 1,8 barn. Derimot så vil størsteparten av observasjonene i en normalfordelt populasjon fordele seg rundt gjennomsnittet.<br />
Alle gener er resultat av mutasjoner på et eller annet tidspunkt. Alle gener som fører til sjeldne varianter er også mutasjoner. Hvis noen skal velge en make ut i fra de mutasjoene de ser, vil man i evolusjonssammenheng forvente at man velger adaptive mutasjoner. Verdier rundt gjennomsnittet i populasjonen er et godt mål på adaptive mutasjoner, fordi det betyr at folk i tidligere generasjoner med slike trekk har hatt reproduktiv suksess. Det kan være en plausibel forklaring på at man tiltrekkes av et gjennomsnittlige trekk.</p>
<p>Aspektet med innavl/utavl er også veldig interessant, og det belyses i artikkelen om p-piller og makevalg.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Comment on Homofile om vakre ansikter by Marquise</title>
		<link>http://kyr.re/homofile-om-vakre-ansikter/comment-page-1/#comment-54</link>
		<dc:creator>Marquise</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 14 Apr 2010 10:56:33 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://kyr.re/?p=141#comment-54</guid>
		<description>Hmmm ...
Her er det noe som ikke stemmer helt, Kyrre ...
Det angående &quot;normale&quot; ansikter i en populasjon, i hvert fall. Det er det som man møter SJELDENT i en populasjon, det regnes ofte som attraktivt. Det motsatte, faktisk. Og grunn til det, så klart, er å feste de sjeldne genene i genetisk arv. (Nå snakker jeg ikke om mutasjoner altså, der er situasjonen helt annerledes.) Det er faktisk ganske gammel frykt for å komme seg i innalv.
Den populære blant japanesere plastiske operasjonen for å forstørre øyne, for eksempel. Dette er jo absolutt ikke typisk for deres populasjon - og derfor virker ganske attraktivt.
Også en annen ting som virker skummelt her, er denne beskrivelsen av kvinnesikt som virker faktisk som beskrivelse av et barn. Her skinner det igjennom noe infantilt og umodent. Kommer det ikke fra menns usikkerhet og umodenhet? Jo mer infantil objekten er, jo lettere blir det å presse den til ønskede handlinger, så blir selvbildet rettet for en kort stund.
De homofile er faktisk mye mer ærlig mot seg selv og de andre (potensielle partnere) siden de slipper å overbevise både seg selv og de adnre rundt omkring for at de ikke er homofile. De har ikke det usunne behovet for å få reparert selvfølelsen sin på andre heller. De satser på forhold med utviklingspotensiale og foretrekker harmonisk utviklede personer, gjerne med sterk personlighet fremover de som signaliserer om minst mulig motstand. Her er det jo ikke noe hastverk :-), og her er det snakk om hensynsfullhet, om å bli akseptert og forstått og om å være sammen med en som man kan virkelig stole på.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Hmmm &#8230;<br />
Her er det noe som ikke stemmer helt, Kyrre &#8230;<br />
Det angående &#8220;normale&#8221; ansikter i en populasjon, i hvert fall. Det er det som man møter SJELDENT i en populasjon, det regnes ofte som attraktivt. Det motsatte, faktisk. Og grunn til det, så klart, er å feste de sjeldne genene i genetisk arv. (Nå snakker jeg ikke om mutasjoner altså, der er situasjonen helt annerledes.) Det er faktisk ganske gammel frykt for å komme seg i innalv.<br />
Den populære blant japanesere plastiske operasjonen for å forstørre øyne, for eksempel. Dette er jo absolutt ikke typisk for deres populasjon &#8211; og derfor virker ganske attraktivt.<br />
Også en annen ting som virker skummelt her, er denne beskrivelsen av kvinnesikt som virker faktisk som beskrivelse av et barn. Her skinner det igjennom noe infantilt og umodent. Kommer det ikke fra menns usikkerhet og umodenhet? Jo mer infantil objekten er, jo lettere blir det å presse den til ønskede handlinger, så blir selvbildet rettet for en kort stund.<br />
De homofile er faktisk mye mer ærlig mot seg selv og de andre (potensielle partnere) siden de slipper å overbevise både seg selv og de adnre rundt omkring for at de ikke er homofile. De har ikke det usunne behovet for å få reparert selvfølelsen sin på andre heller. De satser på forhold med utviklingspotensiale og foretrekker harmonisk utviklede personer, gjerne med sterk personlighet fremover de som signaliserer om minst mulig motstand. Her er det jo ikke noe hastverk <img src='http://kyr.re/wp-includes/images/smilies/icon_smile.gif' alt=':-)' class='wp-smiley' /> , og her er det snakk om hensynsfullhet, om å bli akseptert og forstått og om å være sammen med en som man kan virkelig stole på.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Comment on Ordliste for ferske kjønnsforskere by Pål Misje</title>
		<link>http://kyr.re/ordliste-for-ferske-kjonnsforskere/comment-page-1/#comment-53</link>
		<dc:creator>Pål Misje</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 07 Apr 2010 16:25:49 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://kyr.re/?p=128#comment-53</guid>
		<description>&quot;1791 	Den franske nasjonalforsamlingen aksepterer 30. mars et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at en meter skal tilsvare en ti-milliondel av avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris.&quot; 

1983 	Strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1/299 792 458 sekund.&quot; (http://no.wikipedia.org/wiki/Meter)

Så får vi sikkert bedre lasere og mer nøyaktige målinger osv. med tiden. 

Men hvor lang er en meter? 

Det er litt pussig å observere hvordan &quot;folk flest&quot;, den post-ironiske kultureliten og mange biologer og psykologer gjør felles kamp for å begrense sine erkjennelser til å vente på oppfinnelsen av det nye store mikroskopet. Men sånn går no dagene.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>&#8220;1791 	Den franske nasjonalforsamlingen aksepterer 30. mars et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at en meter skal tilsvare en ti-milliondel av avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris.&#8221; </p>
<p>1983 	Strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1/299 792 458 sekund.&#8221; (<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Meter" rel="nofollow">http://no.wikipedia.org/wiki/Meter</a>)</p>
<p>Så får vi sikkert bedre lasere og mer nøyaktige målinger osv. med tiden. </p>
<p>Men hvor lang er en meter? </p>
<p>Det er litt pussig å observere hvordan &#8220;folk flest&#8221;, den post-ironiske kultureliten og mange biologer og psykologer gjør felles kamp for å begrense sine erkjennelser til å vente på oppfinnelsen av det nye store mikroskopet. Men sånn går no dagene.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Comment on Er mennesker egoister? by Lars-Erik Bruce</title>
		<link>http://kyr.re/er-mennesker-egoistiske/comment-page-1/#comment-52</link>
		<dc:creator>Lars-Erik Bruce</dc:creator>
		<pubDate>Sun, 04 Apr 2010 15:08:03 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://kyr.re/?p=174#comment-52</guid>
		<description>Hei!

Er enig i at &quot;genetisk egoisme&quot; (om noe slikt finnes*) ikke innebærer individuell egoisme. Jeg er også enig i at hvis alt blir kalt for egoisme, så blir det meningsløst å ha egoisme som et begrep. Men det er helt uproblematisk å si at morskjærlighet er egoistisk. La oss si at moren ofrer barnet sitt til fordel for andre barn, ved for eksempel å brystføde disse andre barnene. Da vil man jo absolutt si at en favorisering av eget barn er egoistisk.

* Snakker vi om egoisme som en moral, er det i grunn meningsløst å snakke om egoistiske gener. Moralkodekser (som &#039;du bør handle i din egen favør&#039;) kan bare appliseres på vesener som foretar bevisste valg.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Hei!</p>
<p>Er enig i at &#8220;genetisk egoisme&#8221; (om noe slikt finnes*) ikke innebærer individuell egoisme. Jeg er også enig i at hvis alt blir kalt for egoisme, så blir det meningsløst å ha egoisme som et begrep. Men det er helt uproblematisk å si at morskjærlighet er egoistisk. La oss si at moren ofrer barnet sitt til fordel for andre barn, ved for eksempel å brystføde disse andre barnene. Da vil man jo absolutt si at en favorisering av eget barn er egoistisk.</p>
<p>* Snakker vi om egoisme som en moral, er det i grunn meningsløst å snakke om egoistiske gener. Moralkodekser (som &#8216;du bør handle i din egen favør&#8217;) kan bare appliseres på vesener som foretar bevisste valg.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Comment on Ordliste for ferske kjønnsforskere by Ragnhild Vinkenes</title>
		<link>http://kyr.re/ordliste-for-ferske-kjonnsforskere/comment-page-1/#comment-51</link>
		<dc:creator>Ragnhild Vinkenes</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 03 Apr 2010 16:01:25 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://kyr.re/?p=128#comment-51</guid>
		<description>Enig med du, Anders</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Enig med du, Anders</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Comment on Ordliste for ferske kjønnsforskere by Anders Slaatsveen</title>
		<link>http://kyr.re/ordliste-for-ferske-kjonnsforskere/comment-page-1/#comment-50</link>
		<dc:creator>Anders Slaatsveen</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 27 Mar 2010 01:04:22 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://kyr.re/?p=128#comment-50</guid>
		<description>Glitrende og glimrende artikkel!

Og til Erasmus Montanusene ovenfor: &quot;Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig - han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig&quot;.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Glitrende og glimrende artikkel!</p>
<p>Og til Erasmus Montanusene ovenfor: &#8220;Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig &#8211; han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig&#8221;.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Comment on Ordliste for ferske kjønnsforskere by Erlend Grefsrud</title>
		<link>http://kyr.re/ordliste-for-ferske-kjonnsforskere/comment-page-1/#comment-42</link>
		<dc:creator>Erlend Grefsrud</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 26 Mar 2010 12:26:49 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://kyr.re/?p=128#comment-42</guid>
		<description>Enig i at det er problematisk at poststrukturalismen er en semantisk hengemyr, for all del. Problemet er at konsepter som ikke finnes må etableres, og så lenge filosofer insisterer på å være territorielle ovenfor sine ideer vil problemet bestå. Begreper tenderer likevel til å solidifiseres over tid, så jeg er optimistisk.

Hvis du har lyst til å lese ekte pseudobabbel foreslår jeg de herrer Terence McKenna, Rupert Sheldrake og Ralph Abraham, alle relativt aktede matematikere, fysikere og biologer. Deres trialoger er festlige diskusjoner rundt bevissthet, determinisme og kaos -- særlig McKenna er en ordentlig rabagast.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Enig i at det er problematisk at poststrukturalismen er en semantisk hengemyr, for all del. Problemet er at konsepter som ikke finnes må etableres, og så lenge filosofer insisterer på å være territorielle ovenfor sine ideer vil problemet bestå. Begreper tenderer likevel til å solidifiseres over tid, så jeg er optimistisk.</p>
<p>Hvis du har lyst til å lese ekte pseudobabbel foreslår jeg de herrer Terence McKenna, Rupert Sheldrake og Ralph Abraham, alle relativt aktede matematikere, fysikere og biologer. Deres trialoger er festlige diskusjoner rundt bevissthet, determinisme og kaos &#8212; særlig McKenna er en ordentlig rabagast.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Comment on Ordliste for ferske kjønnsforskere by Hans-Christian Holm</title>
		<link>http://kyr.re/ordliste-for-ferske-kjonnsforskere/comment-page-1/#comment-41</link>
		<dc:creator>Hans-Christian Holm</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 26 Mar 2010 11:26:07 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://kyr.re/?p=128#comment-41</guid>
		<description>Strålende.

Jeg kan anbefale en titt på det ypperste jeg har sett så langt, artikkelen «Quantum Feminist Mnemotechnics: The Archival Text, Digital Narrative and the Limits of Memory» av Carolyn G. Guertin ved University of Toronto. Utdrag er å lese på http://richarddawkins.net/articles/823</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Strålende.</p>
<p>Jeg kan anbefale en titt på det ypperste jeg har sett så langt, artikkelen «Quantum Feminist Mnemotechnics: The Archival Text, Digital Narrative and the Limits of Memory» av Carolyn G. Guertin ved University of Toronto. Utdrag er å lese på <a href="http://richarddawkins.net/articles/823" rel="nofollow">http://richarddawkins.net/articles/823</a></p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Comment on Ordliste for ferske kjønnsforskere by Einar Næss Jensen</title>
		<link>http://kyr.re/ordliste-for-ferske-kjonnsforskere/comment-page-1/#comment-40</link>
		<dc:creator>Einar Næss Jensen</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 26 Mar 2010 11:24:32 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://kyr.re/?p=128#comment-40</guid>
		<description>Jeg vil også oppfordre alle til å lese &quot;Fashinable Nonsense&quot;!

En glitrende god bok!</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg vil også oppfordre alle til å lese &#8220;Fashinable Nonsense&#8221;!</p>
<p>En glitrende god bok!</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>

