Foto: robin.elaine / Flickr

Sør-Afrika er et voldelig land med et stort voldtektsproblem. The Guardian (og Dagbladet) rapporterer nå at 28% av et representativt utvalg på 1738 menn fra to sørafrikanske provinser oppgir å ha begått voldtekt. Jeg klarer ikke å finne originalartikkelen, og det er jo noen potensielle kilder til forvirring her. Det er for eksempel ikke klart hvordan voldtekt er definert.

Uansett er dette tallet dypt sjokkerende. Man kan spekulere på om de reelle talllene er enda høyere, all den stund det dreier seg om å innrømme (dog anonymt) en alvorlig forbrytelse de fleste forhåpentlig skammer seg over.

Hva driver menn til å voldta? Et populært svar på dette spørsmålet de siste tiårene har vært at voldtekt handler om makt. En av forskerne bak undersøkelsen, Rachel Jewkes, sier for eksempel at

Rape can be put down to power. Men who are a little better off see a mismatch in the power they have and the power they ought to have. Raping a woman and the sense of control they get gives them that power. (Independent Online)

Voldtekt påstås altså å handle om makt, ikke sex. Man sitter igjen med en følelse av at dette skal gjøre voldtekt enda mer avskyelig, uten at det er klart hvordan dette eventuelt henger sammen. Uansett har voldtekt-for-maktens-skyld-hypotesen noen ganske åpenbare svakheter. I undersøkelsen referert over oppgir bare 3% av mennene å ha voldtatt en annen mann. Hvis voldtekt primært handler om makt vil jo voldtekt av en annen mann være den ultimate maktdemonstrasjon. I tillegg er det ofte unge jenter som blir voldtatt. Hvis et ønske om å demonstrere egen makt lå bak, burde eldre, rike og innflytelsesrike kvinner være mest utsatt.

Voldtekt er selvfølgelig en maktdemonstrasjon. Tilfredsstillelsen ved å ha makten over et annet menneske er sikkert en motiverende faktor for den del overgripere. Men at voldtekt ikke har noe med seksuelt begjær å gjøre er et standpunkt som er vanskelig å ta alvorlig.

Et mer interessant spørsmål er om voldtekt lønner seg, genetisk sett. (Det kan høres ut som et forferdelig spørsmål, men det er i såfall en misforståelse. Spørsmålet er ikke om voldtekt er moralsk prisverdig, det vet vi allerede at det ikke er. Se generelle forbehold.) Spørsmålet er om en tilbøyelighet til voldtekt i gitte situasjoner historisk sett har ført til flere etterkommere enn hos de som ikke hadde denne tilbøyligheten.

Gode argumenter kan tyde på det motsatte. Tidskriftet Newsweek publiserte nettopp et skarpt angrep på synet om at voldtekt kan være en evolusjonær tilpasning. Antropologen Kim Hill og andre har påpekt at voldtekt er forbundet med høye kostnader for voldtektsmannen. En voldtekt er jo bare et enkelt samleie, og selv om kvinnen tilfeldigvis skulle ha eggløsning er det fortsatt liten sannsynlighet for befruktning ved ett enkelt samleie. Til dette kan legges kostnaden ved å bli oppdaget og straffet, sannsynligheten for at kvinnen aborterer etc.

Bildet er dog mer komplekst enn som så, som blant annet Thornhill og Palmer har påpekt. For en potensiell voldtektsmann som også har andre muligheter til å få barn kan Hills analyse være riktig. Men for en mann som ikke har tilgang til andre partnere endrer bildet seg dramatisk. Evolusjonen teller gener, ikke barn. Og hvis en voldtekt gir 1% sannsynlighet for å bli far til et barn, så vil det kunne være bedre enn ingen barn, selv om man betaler med livet for udåden.

Det er også andre faktorer på plussiden i regnskapet. I femte Mosebok, kapittel 22:28 kan vi lese:

Når en mann treffer en pike som er jomfru og ikke forlovet, og han tar henne og ligger med henne, og de blir oppdaget, skal mannen som hadde samleie med piken, betale hennes far femti sekel sølv fordi han krenket henne. Hun skal være hans kone, og han må ikke skille seg fra henne så lenge han lever. (Bibel.no)

Ikke særlig streng straff, altså. Tilsvarende eksempler på at kvinner tvinges til å gifte seg med voldtektsmannen (eller selv dømmes for utroskap) rapporteres fra tid til annen fra ikke-vestlige land. Dette fenomenet er i seg selv interessant, og henger trolig sammen med at kvinners jomfrudom ofte har vært knyttet til giftemål. Uten denne vil kvinnen være lite attraktiv for andre menn, og foreldrene vil derfor kunne beslutte at det minst dårlige alternativet er å gifte seg med sin egen voldtektsmann. (Kvinnene blir neppe spurt til råds.)

Voldtekt er et ømtålelig tema. Skal vi ha et håp om å forstå hva som får voldtektsmenn til å gjøre som de gjør må vi imidlertid tørre å forske på problemet uten å skjele til politisk korrekt tåkeprat. Utbredelsen av voldtekt i Sør-Afrika understreker alvoret med all mulig tydelighet.