Men hva med symmetrien? (Foto: Flickr/pablodiaz)

Mennesker er rare i det at vi har sex hele tiden. Hos en del andre arter går det mer i perioder. Mange av våre nærmeste slektninger blant primatene har bare sex nå hunnene er i brunst. Det er også da de har eggløsning og er fertile, så her har vi enda et gjennomtenkt system fra naturens side.

Vi mennesker, derimot, driver og parrer oss helt uavhengig av om det kan bli barn av det eller ikke. Og i motsetning til mange andre arter, er det ikke så lett å finne ut når kvinner har eggløsning. I moderne tid vet vi at kvinner har eggløsning ca to uker etter menstruasjon, men noen urfolk har vært av den oppfatning at det er menstruasjonen er den mest fertile perioden. I fravær av moderne vitenskap er det altså ikke så greit å vite når en kvinne er fertil.

Det skjer mange utrolige ting med kvinnekroppen i løpet av en menstruasjonssyklus på 28 dager. At forskjellige potente hormoner raser gjennom kroppen, kroppstemperatur varierer og humøret påvirkes er kjent for de fleste. Mindre kjent er det at kvinnekroppen blir mer symmetrisk, ansiktet blir vakrere, kroppslukt blir bedre, håndgrepstyrken øker og at klessmak og interesse for uteliv endrer seg. Hvis man jobber som stripper kan man til og med regne med mer tips under eggløsning.

Det er også fascinerende variasjon i kvinners preferanser for det motsatte kjønn. Når kvinner er fertile er de mer interessert i maskuline menn. Menn med typiske manneansikter. Menn som oppfører seg dominerende overfor andre menn. Menn med mørke stemmer. Til vanlig er myke, mer feminine menn helt greit, men når det er tid for eggløsning er det kun mannemenn som gjelder.

Et annet slående forskningsresultat som kom frem for noen år siden var at kvinner kan lukte seg frem til menn som er genetisk komplementære med dem selv. Kroppens immunforsvar fungerer bedre hvis foreldrene har komplementære immunforsvargener (såkalte MHC-gener). Siden sykdom er et sentralt problem for alle organismer er det ikke uten betydning å velge en make som kan gi barna dine et førsteklasses immunforsvar. Det mest fascinerende var imidlertid at kvinnene bare foretrakk lukten av genetisk komplementære menn når de hadde eggløsning. I den ikke-fertile fasen foretrekker kvinner lukten av genetisk sett mindre kompatible menn.

Evolusjonspsykologer vet hvor sentralt reproduksjon står i en organismes tilværelse. De vet derfor bedre enn å anta at alle disse endringene er tilfeldige variasjoner. Mønsteret som avtegner seg er at kvinner ser ut til å være spesielt tiltrukket av menn gode gener akkurat i de periodene da et eventuelt samleie ville ha produsert et barn. Maskulinitet er forbundet med god genetisk kvalitet på en rekke områder som for eksempel sykdomsresistens. I tillegg bruker altså kvinner luktesans til å forsikre seg om at genene er en god match med deres egne.

P-pillen kompliserer imidlertid alt dette. Den bidrar til å holde kvinner i en slags konstant luregraviditet. Hormonelt sett er kvinner som bruker p-piller konstant i den ikke-fertile fasen. En ny artikkel i Trends in Ecology & Evolution problematiserer nå hvilke konsekvenser dette har for kvinner. Hvis kvinner er spesielt flinke til å finne en egnet partner akkurat rundt eggløsning, og eggløsning blokkeres av p-piller, så kan dette bety at p-piller medfører dårligere partnervalg for kvinner. Og siden kvinner i denne sammenheng er ute etter genetisk kvalitet, kan det bety at et partnervalg gjort i p-pillerus for eksempel innebærer at de føder barn med et dårligere immunforsvar enn de ellers ville ha hatt. Eller at sannsynligheten for skilsmisse øker.

Men ulempene med p-piller stopper ikke der. Fordi kvinner blir mer attraktive under eggløsning, går kvinner som bruker p-piller glipp av denne effekten, og stiller bak i køen i forhold til sine eggleggende medsøstre. Det kan høres ut som et trivielt problem, men det å være attraktiv for det annet kjønn er av stor viktighet for de fleste, ikke minst for selvtillit.

Det er likevel ikke noen grunn til å dramatisere akkurat denne faren ved p-piller. Selv om disse preferansevariasjonene er godt dokumenterte i en lang rekke studier, finnes det lite forskning som sier noe om i hvor stor grad disse preferansene faktisk påvirker det endelige makevalget. Med andre ord, det er vanskelig å si noe om hvor mange partnervalg som ville vært annerledes uten p-pillen.

Det skjer imidlertid mye forskning på dette feltet, så kanskje vil vi om noen år insistere på en p-pillefri måned i starten av et nytt parforhold?

Men hvis du må velge...

Det er forsket mye på hva vi mennesker legger vekt på når vi skal finne en make. Noen ting er åpenbare, som humor, intelligens, et pent ansikt og en tiltalende kropp. Noen ting er mer subtile, sånn som det at kvinner fortrekker svettelukten til menn de er genetisk kompatible med.

Men hvordan prioriterer vi? Det har det ikke vært forsket så mye på. Hvis vi må velge mellom et pent ansikt og en pen kropp, hva er viktigst? En ny studie har satt seg fore å finne ut hva både menn og kvinner helst vil ha.

Forskere ved universitetet i Liverpool ba en gruppe menn og kvinner vurdere hvor attraktive kropper og ansikter var (separat) hos det motsatte kjønn. Deretter ba de gruppene gi en samlet vurdering. Dermed var det mulig å beregne hva som ble vektlagt mest.

For menn var trynefaktoren klart viktigst. Nesten tre ganger så viktig, faktisk, som kroppen. Karakteren menn ga til ansiktet, påvirket totalkarakteren 20%, mens vurderingen av kroppen bare påvirket 7% (andel av forklart varians).

I studier av makevalg skille man ofte mellom kortsiktige og langsiktige preferanser. Dem vi velger for en one-night stand er ikke nødvendigvis de samme vi velger å gifte oss med (her gir plutselig Freuds forvirrede ideer om hore/madonna-komplekser mening).

Hos mennene var det en interessant forskjell nettopp mellom kortsiktige og langsiktige preferanser. I kortsiktige forhold la mennene vesentlig mer vekt på kropp. Forskerne tolker dette dithen at menn på jakt etter kortsiktige seksuelle forhold er mer opptatt av kvinnens evne til å bære frem et barn “der og da”. Ved valg av en langsiktig partner er ikke den umiddelbare fruktbarheten like viktig.

Kvinner la også mest vekt på ansikter, men forskjellen var ikke like klar (19 % for ansikt og 13% for kropp). Her var det ingen klar forskjell mellom kortsiktige og langsiktige forhold.

Resultatet er kanskje ikke veldig overraskende. Det stemmer hvertfall med mine intuisjoner om at pene ansikter “vinner” over pene kropper. Men denne typen studier er veldig interessante. Det finnes mange eksperimenter som demonstrerer en eller annen statistisk signifikant preferanse. For eksempel foretrekker blåøyde menn blåøyde kvinner. Men det at blåøyde menn foretrekker blåøyde kvinner når de tvinges til å velge betyr ikke at denne preferansen spiller en stor rolle i den virkelige verden, eller noen rolle i det hele tatt. Vi trenger mer forskning som også tar med det perspektivet.