Men hva med symmetrien? (Foto: Flickr/pablodiaz)

Mennesker er rare i det at vi har sex hele tiden. Hos en del andre arter går det mer i perioder. Mange av våre nærmeste slektninger blant primatene har bare sex nå hunnene er i brunst. Det er også da de har eggløsning og er fertile, så her har vi enda et gjennomtenkt system fra naturens side.

Vi mennesker, derimot, driver og parrer oss helt uavhengig av om det kan bli barn av det eller ikke. Og i motsetning til mange andre arter, er det ikke så lett å finne ut når kvinner har eggløsning. I moderne tid vet vi at kvinner har eggløsning ca to uker etter menstruasjon, men noen urfolk har vært av den oppfatning at det er menstruasjonen er den mest fertile perioden. I fravær av moderne vitenskap er det altså ikke så greit å vite når en kvinne er fertil.

Det skjer mange utrolige ting med kvinnekroppen i løpet av en menstruasjonssyklus på 28 dager. At forskjellige potente hormoner raser gjennom kroppen, kroppstemperatur varierer og humøret påvirkes er kjent for de fleste. Mindre kjent er det at kvinnekroppen blir mer symmetrisk, ansiktet blir vakrere, kroppslukt blir bedre, håndgrepstyrken øker og at klessmak og interesse for uteliv endrer seg. Hvis man jobber som stripper kan man til og med regne med mer tips under eggløsning.

Det er også fascinerende variasjon i kvinners preferanser for det motsatte kjønn. Når kvinner er fertile er de mer interessert i maskuline menn. Menn med typiske manneansikter. Menn som oppfører seg dominerende overfor andre menn. Menn med mørke stemmer. Til vanlig er myke, mer feminine menn helt greit, men når det er tid for eggløsning er det kun mannemenn som gjelder.

Et annet slående forskningsresultat som kom frem for noen år siden var at kvinner kan lukte seg frem til menn som er genetisk komplementære med dem selv. Kroppens immunforsvar fungerer bedre hvis foreldrene har komplementære immunforsvargener (såkalte MHC-gener). Siden sykdom er et sentralt problem for alle organismer er det ikke uten betydning å velge en make som kan gi barna dine et førsteklasses immunforsvar. Det mest fascinerende var imidlertid at kvinnene bare foretrakk lukten av genetisk komplementære menn når de hadde eggløsning. I den ikke-fertile fasen foretrekker kvinner lukten av genetisk sett mindre kompatible menn.

Evolusjonspsykologer vet hvor sentralt reproduksjon står i en organismes tilværelse. De vet derfor bedre enn å anta at alle disse endringene er tilfeldige variasjoner. Mønsteret som avtegner seg er at kvinner ser ut til å være spesielt tiltrukket av menn gode gener akkurat i de periodene da et eventuelt samleie ville ha produsert et barn. Maskulinitet er forbundet med god genetisk kvalitet på en rekke områder som for eksempel sykdomsresistens. I tillegg bruker altså kvinner luktesans til å forsikre seg om at genene er en god match med deres egne.

P-pillen kompliserer imidlertid alt dette. Den bidrar til å holde kvinner i en slags konstant luregraviditet. Hormonelt sett er kvinner som bruker p-piller konstant i den ikke-fertile fasen. En ny artikkel i Trends in Ecology & Evolution problematiserer nå hvilke konsekvenser dette har for kvinner. Hvis kvinner er spesielt flinke til å finne en egnet partner akkurat rundt eggløsning, og eggløsning blokkeres av p-piller, så kan dette bety at p-piller medfører dårligere partnervalg for kvinner. Og siden kvinner i denne sammenheng er ute etter genetisk kvalitet, kan det bety at et partnervalg gjort i p-pillerus for eksempel innebærer at de føder barn med et dårligere immunforsvar enn de ellers ville ha hatt. Eller at sannsynligheten for skilsmisse øker.

Men ulempene med p-piller stopper ikke der. Fordi kvinner blir mer attraktive under eggløsning, går kvinner som bruker p-piller glipp av denne effekten, og stiller bak i køen i forhold til sine eggleggende medsøstre. Det kan høres ut som et trivielt problem, men det å være attraktiv for det annet kjønn er av stor viktighet for de fleste, ikke minst for selvtillit.

Det er likevel ikke noen grunn til å dramatisere akkurat denne faren ved p-piller. Selv om disse preferansevariasjonene er godt dokumenterte i en lang rekke studier, finnes det lite forskning som sier noe om i hvor stor grad disse preferansene faktisk påvirker det endelige makevalget. Med andre ord, det er vanskelig å si noe om hvor mange partnervalg som ville vært annerledes uten p-pillen.

Det skjer imidlertid mye forskning på dette feltet, så kanskje vil vi om noen år insistere på en p-pillefri måned i starten av et nytt parforhold?

I Darwins navn... (Foto: Flickr/apesara)

P-pillen opphever Darwin, skriver Gudmund Hernes i Morgenbladet. Sammenhengen er en betraktning om hvor verdiløse vi menn er blitt. Menn er mer kriminelle, tar i mindre grad høyere utdanning, og forblir oftere barnløse. Han fortsetter, “I motsetning til det evolusjonspsykologer og sosiobiologer vil ha oss til å tro: gutta vil ikke spre sine gener – de vil bare ha seg et nummer.”

Et gjennomgangstema for Hernes, dette, at vi kan lure genene. Han later også til å tro at dette er ny innsikt. Men Richard Dawkins, en selvbeskrevet sosiobiolog, skrev allerede i 1976 i boken The Selfish Gene at “We, alone on earth, can rebel against the tyranny of the selfish replicators [genene].”

Hernes’ forståelse av dette virker litt uklar, men poenget er uansett godt. Vi kan lure genene. For evolusjonspsykologer er det dog et viktig poeng at selv om vi i dag kan lure genene, er psykologien vår tilpasset en tid da vi ikke kunne det. Kondomer og p-piller gjør at seksualdriften vår er avleggs, men psykologien vår er ikke oppdatert. Vi bruker masse tid på noe som genetisk sett er sløsing med tid.

Men å si at Darwin er opphevet er å gå alt for langt. Evolusjon stopper aldri opp så lenge Darwins betingelser er til stede: arvbarhet, variasjon og konkurranse. Moderne prevensjonsmidler gjør at at seksualdrift ikke lenger er like sterkt korrelert med barnefødsler. I tidligere tider ville individer med svak seksualdrift (hvertfall menn) raskt blitt sortert ut av genbassenget. I dag blir det bare barn av de aller færreste samleier. Men det betyr bare at seleksjon skjer på andre ting enn seksualdrift.

Hvor skjer evolusjon i dag? Hvordan kommer menneskene til å endre seg i løpet av de neste hundre generasjonene? Et svar på det spørsmålet må nødvendigvis bli spekulativt. Men vi kan gjette litt. Om noen tusen år kommer vi til å

• ha svakere seksualdrift
• ha en sterk trang til å få barn, uavhengig av sex
• være redde for høy fart
• være mindre glad i sukker
• være immune mot narkotika
• være mer intelligente
• være mindre voldelige

Naturlig seleksjon jobber alltid hvileløst for å dyrke frem organismer som lever lenge og får mange barn. Darwin oppheves aldri.

Penisben fra vaskebjørn (kilde: Wikipedia)

Mange pattedyr har et penisben kalt baculum. Vi menn må klare oss uten – vi bruker i stedet blod for å oppnå ereksjon. Det blodet trengs andre steder når det ikke brukes til penetrasjon eller selvforlystelse. Denne mekanismen er imidlertid ikke ufeilbarlig, som mange menn har oppdaget til stor fortvilelse. Til forskjell fra kvinner må menn prestere seksuelt. Som alle idrettsutøvere vet handler prestasjon om selvtillit og konsentrasjon. Mangler dette kan prestasjonen utebli.

Viagra har gjort mye for menn. Det er mange årsaker til impotens, og Viagra kan ikke hjelpe alle, men for mange er potenspiller et moderne mirakel. Løser man problemet med manglende ereksjon, løser man det stort sett problemene med menns seksualliv (unntatt for tidlig sædavgang). Da Viagra ble introdusert håpet man at det også kunne hjelpe kvinner med seksuelle problemer som manglende sexlyst. Det ble imidlertid raskt klart at kvinner ikke responderte nevneverdig på Viagra eller andre potensfremmende medikamenter. Det viser seg at sex er mer komplisert for kvinner enn for menn – hvem skulle trodd det?

Viagra åpner de blodårene som forsyner både penis, vagina og klitoris. Hos menn henger effekten vanligvis sammen med doseringen. Jo mer Viagra, jo mer blod slipper til, og jo mer effekt på ereksjon. Hos kvinner er det mer komplisert. Ny forskning tyder på at det er et mer komplekst muskelsammenspill hos kvinner enn hos menn, i alle hvis vi skal stole på at rotter ligner på mennesker. Å forstå disse mekanismene bedre åpner for at medikamenter som Viagra også kan hjelpe kvinner til bedre sex.

Kjønnsforskjellene stopper imidlertid ikke ved musklatur og blodårer. For kvinner handler ikke sex primært om hydraulikk. Det handler i større grad enn for menn om følelser, overskudd og kvaliteten på forholdet. I en undersøkelse fra 1999 rapporterte 43% av amerikanske kvinner at de hadde problemer med sexlivet. 32% av kvinnene i alderen 18-29 opplever manglende sexlyst (det tilsvarende tallet for menn er 14%).

Utfra evolusjonsteorien kan man forvente en viss kjønnsforskjell med hensyn til sexlyst. Hanner investerer vanligvis mindre i avkom enn hunner (ingen graviditet for eksempel, bortsett fra hos havhesten), og har dermed kapasitet til å lage flere barn enn hunnene. For en kvinne tar det for eksempel minst ni måneder å lage et barn, mens mannen strengt tatt bare trenger noen sekunder. Hos hanner vil det kunne være en lineær sammenheng mellom antall parringer og antall avkom, mens denne sammenhengen raskt avtar hos hunner. Det er dermed ikke overraskende at menn har høyere sexlyst enn kvinner, noe som også bekreftes ganske klart av dagligdagse observasjoner. (Hvor mange kvinnelige seksuelle overgripere hører vi om?)

Jeg vil spå at problemet med manglende sexlyst hos kvinner vil kunne løses medikamentelt i fremtiden. Men spørsmålet er altså om manglende sexlyst er en sykdom eller en naturtilstand. Og om man, som så ofte før, står i fare for å gjøre menn til implisitte forbilder for kvinner.