Rekonstruksjon av Sahelanthropus tchadensis av John Gurche. Levde for 6-7 millioner år siden, og er en mulig felles stamfar for mennesker og sjimpanser.
Studentersamfunnet ved Universitetet i Bergen var så hyggelige å invitere meg til å fortelle litt om evolusjonspsykologi for ferske psykologistudenter og andre interesserte. (Etter meg hadde kriminolog og drapsforsker Vibeke Ottesen et fengslende (no pun intended) foredrag om hvordan evolusjonsteori kan belyse drap i nære relasjoner.)
Jean-Baptiste Lamarck
Epigenetikken gir et lite stikk til Lamarck, sier Dag O. Hessen i Morgenbladet. Dag og Tid rapporterer om det samme. Men dette er en misforståelse, som Richard Dawkins påpeker i boken The Extended Phenotype fra 1982.
Jean-Baptiste Lamarck tas i denne sammenheng til inntekt for teorien om at arter forandrer seg etter direkte påvirkning fra miljøet. Sjiraffens lange hals oppsto i Lamarcks system fordi den strakk seg etter blader høyt oppe. Dette førte til at halsen ble lengre, og denne halsen ble så arvet av sjiraffens barn. Som motseting står Darwins teori om det naturlige utvalg, der den sjiraffen som tilfeldigvis har litt lengre hals, etterlater flere etterkommere og derigjennom sprer sine gener for lang hals.
(Foto: metaldoll / Flickr CC)
Du begynte på Blindern uten å være helt sikker på hva du ville bli. “Kjønn og kultur, ja, det høres jo interessant ut”, tenkte du. Men at det skulle være så vanskelig! Endeløse workshops om semiotikk, ubegripelige forelesninger om Foucault. Og hva er nå egentlig dekonstruksjon?
Vel, ferske kjønnsforsker, her er redningen. Under har vi samlet enkle forklaringer på de mest brukte begrepene og navnene fra moderne kjønnsforskning. Så enten du skal på nok et seminar om kjønnede diskurser eller du vil sikre deg et femtitalls millioner fra Norges forskningsråd, bruk denne listen til å befeste ditt intellektuelle herredømme over kjønnsforskningens forunderlige verden.
Avslappet kjønnsambivalens (Foto: aeneastudio / Flickr CC)
På tross av dystre spådommer imponerer Harald Eia som forskningsjournalist. I sin nye serie Hjernevask formidler han ikke bare viktige samfunnsspørsmål på en underholdende måte, han utøver også en forbilledlig kildekritikk. Første episode tok for seg det såkalte likestillingsparadokset: hvorfor blir fortsatt menn ingeniører og kvinner sykepleiere i verdens mest likestilte land?
Den offisielt aksepterte forklaringen har vi bli fôret i flere tiår nå: vi læres opp til å være tøffe gutter og omsorgsfulle jenter. Kjønnsforskerne Jørgen Lorentzen og Cathrine Egeland fulgte opp denne linjen med kategoriske påstander om at kjønnsforskjeller er ensbetydende med kjønnsorganforskjeller. Alt annet er lært.
Et rotterace uten ende (Foto: Flickr/Nebbish1)
For noen år siden satt jeg på flyet fra Paris til Rio de Janeiro. Det er en ganske lang flytur, og jeg bestemte meg etter hvert for å se på en film. Jeg skrudde på tv-skjermen i stolsetet foran meg, og oppdaget til min store skrekk at bildet var utydelig og flimrende.
Hittil en ganske ordinær flytur, med andre ord. Men så gjorde jeg en interessant observasjon i mitt eget mobile psykologilaboratorium – mitt eget hode. Før jeg kunne tenke over saken kastet jeg nemlig et raskt blikk rundt meg for å se om de andre passasjerenes tv-er fungerte like dårlig. Og like raskt som irritasjonen over at jeg hadde fått en dårlig tv oppsto, forsvant den igjen som dugg for solen da jeg innså at alle andre var i samme posisjon. Alle hadde dårlige tv-er, ikke bare meg! Puh!
Vellykket produkt av evolusjon (Foto: Kevin Law)
Leoparden er kanskje det vakreste dyret i Afrika, hunnkjønn av arten Homo sapiens unntatt. Smidig, velproporsjonert og med dekorative flekker er det ikke rart at designguruene i Apple har lagt sin elsk på dette dyret og oppkalt operativsystemet sitt etter det.
Fra bildesamlingen "Bird or barrister" (Foto: Flickr/cookipediachef)
Evolusjonspsykologer mener at Darwins teorier kan anvendes på menneskelig psykologi og adferd. Alle er enige om at evolusjonen har formet ben, armer og lever. Det er heller ikke kontroversielt å mene at hjernen er et produkt av evolusjon. Men evolusjonspsykologer mener at også psykologien vår er et produkt av evolusjon. På samme måte som ben og armer er evolusjonære tilpasninger, har vi også psykologiske tilpasninger.
I Darwins navn... (Foto: Flickr/apesara)
P-pillen opphever Darwin, skriver Gudmund Hernes i Morgenbladet. Sammenhengen er en betraktning om hvor verdiløse vi menn er blitt. Menn er mer kriminelle, tar i mindre grad høyere utdanning, og forblir oftere barnløse. Han fortsetter, “I motsetning til det evolusjonspsykologer og sosiobiologer vil ha oss til å tro: gutta vil ikke spre sine gener – de vil bare ha seg et nummer.”
Et gjennomgangstema for Hernes, dette, at vi kan lure genene. Han later også til å tro at dette er ny innsikt. Men Richard Dawkins, en selvbeskrevet sosiobiolog, skrev allerede i 1976 i boken The Selfish Gene at “We, alone on earth, can rebel against the tyranny of the selfish replicators [genene].”
Hernes’ forståelse av dette virker litt uklar, men poenget er uansett godt. Vi kan lure genene. For evolusjonspsykologer er det dog et viktig poeng at selv om vi i dag kan lure genene, er psykologien vår tilpasset en tid da vi ikke kunne det. Kondomer og p-piller gjør at seksualdriften vår er avleggs, men psykologien vår er ikke oppdatert. Vi bruker masse tid på noe som genetisk sett er sløsing med tid.
Men å si at Darwin er opphevet er å gå alt for langt. Evolusjon stopper aldri opp så lenge Darwins betingelser er til stede: arvbarhet, variasjon og konkurranse. Moderne prevensjonsmidler gjør at at seksualdrift ikke lenger er like sterkt korrelert med barnefødsler. I tidligere tider ville individer med svak seksualdrift (hvertfall menn) raskt blitt sortert ut av genbassenget. I dag blir det bare barn av de aller færreste samleier. Men det betyr bare at seleksjon skjer på andre ting enn seksualdrift.
Hvor skjer evolusjon i dag? Hvordan kommer menneskene til å endre seg i løpet av de neste hundre generasjonene? Et svar på det spørsmålet må nødvendigvis bli spekulativt. Men vi kan gjette litt. Om noen tusen år kommer vi til å
Naturlig seleksjon jobber alltid hvileløst for å dyrke frem organismer som lever lenge og får mange barn. Darwin oppheves aldri.
