(Foto: metaldoll / Flickr CC)
Du begynte på Blindern uten å være helt sikker på hva du ville bli. “Kjønn og kultur, ja, det høres jo interessant ut”, tenkte du. Men at det skulle være så vanskelig! Endeløse workshops om semiotikk, ubegripelige forelesninger om Foucault. Og hva er nå egentlig dekonstruksjon?
Vel, ferske kjønnsforsker, her er redningen. Under har vi samlet enkle forklaringer på de mest brukte begrepene og navnene fra moderne kjønnsforskning. Så enten du skal på nok et seminar om kjønnede diskurser eller du vil sikre deg et femtitalls millioner fra Norges forskningsråd, bruk denne listen til å befeste ditt intellektuelle herredømme over kjønnsforskningens forunderlige verden.
Butler. Dette er selveste dronninga. Judith Butler. Hvis man virkelig står fast i skriveprossesen er hun god å ha. La oss si at du holder på med en diskursanalyse av hvordan Lacanianske dikotomier også har en kjønnet, subversiv rolle i heteronormativ semiotikk. Plutselig har du kanskje argumentert deg litt opp i et hjørne. Da kommer JB til unnsetning! Plukk et tilfeldig sitat og bruk det til å oppsummere analysen din. Som Butler ville ha sagt det, “identity is performatively constituted by the very ‘expressions’ that are said to be its results.” Q.E.D.
Dekonstruere. Å bryte ned en tekst for å avsløre hva den egentlig handler om. Brukes dog ofte i veldig utvidet og mindre presis forstand. Alle ting kan egentlig dekonstrueres, ikke bare tekster. Prøv selv! En brødrister? “Brødristeren er en reifikasjon av heteronormativitet i kvinnens tradisjonelle domene: kjøkkenet. Som det er to kjønn, insisterer også brødristerens to åpninger på en kjønnsdikotomiserende diskursiv praksis, med daglig, rituell penetrasjon utført av en gjærbakstfallos.” Å dekonstruere noe betyr på en måte å avdekke den kjønnskonspirasjonen som er alle tings innerste natur. (Men pass deg for Essensialisme, se under.)
Derrida, Jacque. Fransk filosof og obskurantist. Sitat: “I assure you that I never give in to the temptation to be difficult just for the sake of being difficult. That would be too ridiculous.” Ja, det ville virkelig vært for latterlig!
Determinisme. Ideen om at alle menneskelige handlinger er direkte styrt av genenes kommandoer. Henger sammen med troen på at “mennesker” har en “fysisk” “kropp”. Antas å være en utbredt oppfatning innen naturvitenskapen.
Dikotomi. Vanskelig ord for todeling. Smaker av Heteronormativitet, se under.
Diskurs. Favorittordet til så å si alle kjønnsforskere. Har ingen presis betydning, men betyr en slags blanding av debatt/dialog/ideutveksling. I følge Foucault betyr det “an entity of sequences of signs in that they are enouncements (enoncés)”. Skjønner du?
Essensialisme. Troen på at en ting har et innerste vesen. At det for eksempel gir mening å snakke om “kvinnelighet” som sådan. Men hvis verden bare består av språk, hvordan kan noe ha et innerste vesen? Har du tenkt på det, din Cartesianske gris?
Fallos. Betyr egentlig bare penis, men kjønnsforskerne er svake for Freud, så det kan også peke på maskulinitet generelt, penetrasjonen i seksualakten, skulpturer i Frognerparken etc. Fallossentrisitet er ikke noe du vil bli beskyldt for, tro du meg.
Heteronormativitet. Det mentale fengselet heterofile, de-normale-i-anførselstegn, forsøker å tvinge alle andre inn i. En av de store stygge ulvene. Bare overgått i ondskap av Patriarkatet.
Kjønnethet. Et av kjønnsforskningens grunnpremisser er at kjønn gjennomsyrer alt. Så en hvilken som helst ting, for eksempel en diskurs, kan være “kjønnet”. Bare blåøyde heteronormativister har ikke oppdaget at alt er kjønnet. Og at det er Patriarkatet som står bak.
Lacaniansk. Jaque Lacan, Fransk psykoanalytiker-sjarlatan av sjeldent merke. Lacan inkorporerte avansert matematikk i teoriene sine, noe som imponerte postmodernistene stort. Matematikere påpeker at han misforsto det meste av matematikken, men dette har ikke virket negativt inn på hans intellektuelle ettermæle. Siteres fortsatt hyppig av ledende kjønnsforskere.
Makt. Dette burde jo være greit. I utgangspunktet. Men kjønnsforskerne har Foucault i bakhodet når de snakker om makt, og da vet vi bedre enn å tolke det bokstavelig. Foucault mener at makt er et hovedprinsipp for omtrent alle menneskelige relasjoner. Den som har fallos har også vanligvis makten. Selvfølgelig.
Patriarkatet. Å boy. Husker du Sauron, fra Ringenes Herre? Han som sto hele dagen i tårnet sitt og bare tenkte onde, onde tanker? Vel, han kunne godt vært en del av patriarkatet. Patriarkatet er en verdensomspennende organisasjon som lever og ånder for én ting: å holde kvinner tilbake. Patriarketet er grunnen til at jenter leker med dukker, og at det er så få kvinnelige Star Wars-fans. Du må imidlertid ikke gå i den fellen å tro at patriarkatet bare består av menn. På samme måte som ikke alle slavene i USA ville ha sin frihet fordi de hadde slavementalitet, er det mange kvinner som nekter å innse hvordan patriarkatet gjennomsyrer alt. Alt.
Performativitet. Opprinnelig var dette en rimelig presis betegnelse på setninger av typen “Jeg erklærer dere nå for rette ektefolk å være”, altså setninger som utfører en handling i det de blir ytret. Men det var før Judith Butler (se over) kom på banen. Hun definerer det som “den reiterative makten diskursen har til å produsere de fenomener den selv regulerer og begrenser”. Noe som er en syntaktisk korrekt setning.
Post-strukturalisme. Liker du kompliserte og dårlig definerte begreper? Er du en hund etter tykke bøker med ugjennomtrengelig prosa skrevet av gamle, virile franskmenn? Da kan post-strukturalisme være noe for deg. Post-strukturalistene tar mål av seg til å undersøke samfunnets “strukturer” ved å analysere deres “diskursive konstruksjon”. Heldigvis snakker de bare med andre post-strukturalister.
Queer. Queer-teori er en subdisiplin i kjønnsforskningen. De som driver med queer theory er først og fremst opptatt av å vise at seksuell legning bare er en valgfri motesak. Og at homofili er på moten.
Semiotikk. Læren om tegn. Burde i prinsippet vært et interessant fagfelt, men domineres av tåkefyrster som Derrida, Barthes og Baudrillard, og er blottet for mening og innhold utover et komplisert og dårlig definert begrepsapparat. Enda mer imponerende og mindre presist blir det hvis man snakker om “semiotiske felt”.
Sosiobiologi. Sosiobiologien var et storstilt forskningsprogram igangsatt av amerikanske rasehygienikere for endelig å påvise eksistensen av det kvinnelige husmorgenet. Endlösung ved kjøkkenbenken, om du vil.
Referanser
[1] Buxton et al. (2010) Surrealism and the pretextual paradigm of context. Communications from elsewhere
[2] Sokal & Bricmont (1997) Fashionable Nonsense: Postmodern Intellectuals’ Abuse of Science
[3] Bolsø (2005) Jorun Solheim og Judith Butler – en refleksjon over åpne kropper og det falliske
[4] Wathne (2009) Ugjennomtrengelig kjønnsforskning, forskning.no
[5] Lorentzen & Mühleisen (2008) Being together – remaking public intimacies, søknad til Norges forskningsråd
[6] Bjerrum Nielsen (2007) Feminisme og psykoanalyse
[7] Anfindsen (2004) Lyssky kjønnsforskning, forskning.no
[8] Dawkins (1998) Postmodernism disrobed, Nature
[9] NIKK (2008) Unik satsing på kjønnsforskning, nikk.no
[10] Lorentzen (2007) Masculinities and the Phenomenology of Men’s Orgasms, Men and Masculinities
Glitrende!
Og det ble lys.
Grætt, Lacan bør man kunne klare seg uten, men resten av avfeielsene dine? Puh-leez. Det er filosofi mer enn vitenskap, men tankegangen er et mye mer helhetlig forsøk på å gå menneskelig adferd og samfunnskonstruksjon etter sømmene enn hva noen empirisk vitenskap har klart å mønstre.
Har du samme direkte innsigelser mot konstruksjonisme også, eller er du først og fremst inspirert av fjernsynsdiskursen rundt sosiologi fremfor det faktiske feltet? Uansett hadde det vært interessant å se deg gyve løs på noe som ikke allerede er ferdigtygget.
Jolly good!
Noen av termene kunne sikkert vært mer presist definert, men i kontekst er dette helt kurant.
Erlend Grefseruds påpekning av at “det er filosofi mer enn vitenskap” må ikke dekke over at det er ufattelig dårlig filosofi, mer preget av obskurt ordgyteri enn forsøk på å avklare, oppklare og avsløre.
Mennesket er både natur og kultur, og trangen til å spre pompøs svada kommer antakelig fra begge kildene.
Erlend, jeg er skeptisk til
a) ekstremt kompliserte teorier for å forklare mellommenneskelige forhold og psykologi
b) ekstremt kompliserte teorier som ikke forankres i empiri
c) begreper som er så kompliserte at man må bruke hele bøker på å forklare dem, selv overfor fagfeller
d) teorier som ikke kan gis en forenklet eller popularisert fremstilling, slik det er mulig med f.eks. stringteori i fysikk
e) begreper som er uløselig knyttet til enkeltpersoner, Foucaldiansk, Freudiansk etc. Merk som motsetning at darwinismen (evolusjonsteorien) kan gis en fullkommen definisjon uten å nevne Darwin.
Det er vanskelig å bevise at noe er nonsens, men hvis man synder mot a-e aksepterer ikke jeg bevisbyrden.
Glitrende satire til tross … Jeg tror man skal være forsiktig med å stemple Lacan som en tulling. Ikke minst på bagrunn av hans banebrytende arbeid med autisme.
http://www.cwru.edu/affil/sce/Texts_2007/Trice.html
>ekstremt kompliserte teorier som ikke forankres i empiri
Betyr dette at du avviser samfunnsvitenskapene som sådan og står for en nærmest gammel-positivistisk tilnærming til vitenskap? Dvs. at naturvitenskap = empiri = sannhet, mens samfunnsvitenskap (psykologi, antrolopogi, historie) = per se spekulativt?
Språkteoretisk er utvilsomt Derrida en banebryter. Men det er vel ikke helt ditt felt, eller hur?
Og hvis du skulle mene at Foucaults analyser av fengselssystemet, psykiatrien, seksualiteten osv er feilaktige, så er vel det litt drøyt? Det samme gjelder vel Barthes analyser av fransk dagligliv, som f.eks. i “Mytologier”.
Kortslutningen ligger mer hos Derrida- og Lacan-epigonene, som har overført deres modeller til ethvert samfunnsområde og gjort det til norm for enhver analyse og for poliisk forståelse som sådan. Det betyr vel ikke at hele badevannet må ut?
Men som sagt: Glimrende satire.
Si meg … er du evolusjonærpsykolog som disser sosiologi?
Er ikke det litt å drite hvor man spiser, gitt at evolusjonærpsykologi er et fullstendig spekulativt hermeneutisk felt hvor man ekstrapolerer antropologiske studier av hva vi i vesten definerer som primitive folkeslag for å danne et inntrykk av hvordan forhistoriske mennesker levde?
Jeg skal komme tilbake til Kyrres poenger så fort jeg er hjemme fra kontoret.
Jeg leste den refererte artikkelen om Lacans syn på autisme, og går med på at den kan virke interessant dersom man er fullstendig ukjent med teori og forskning rundt autisme og behandling av autisme.
Jeg skrev en kommentar som ser ut til å ha blitt spist av systemet, men poenget var at artikkelen Morten Jørgensen linker til er riv ruskende gal. Den vitner om fundamentale misforståelser av fenomenet autisme, stemmer ikke med forskning på feltet, og, karakteristisk nok, det er bare skjønnlitteratur og personlige erindringer som siteres, ikke forskning. Dessuten er det ikke Lacans syn på autisme, men artikkelforfatterens tolkning av Lacans syn anvendt på autisme, et fenomen mannen selv kanskje aldri hadde noen tanker om. Bak mål i alle fall.
Morten: Takk for skryt.
Jeg tenker vel litt som så at er man avslørt som bløffemaker på ett felt (les om Lacan i Sokal-boka), så er det grunn til å være generelt skeptisk.
Mener heller ikke å kaste barnet ut med badevannet. Merk at jeg snakker om “ekstremt kompliserte” teorier, i betydningen forvanskede. Psykologi og historie er for eksempel ganske ukomplisert selv om man leser ledende forskere.
Erlend: Jeg disser vel egentlig ikke sosiologi. Jeg disser obskurantisme. Det du sier om evolusjonspsykolog har jeg skrevet litt om her:
http://www.kjaerlighetsvitenskap.no/darwin-og-leoparden/
Veldig sjarmerende at du har tatt deg tid til å trekke fram noen av de sentrale begrepene i kjønnsforskning.
Du sier at vitenskap må følge noen prinsipper, og svekkes når de har:
a) ekstremt kompliserte teorier for å forklare mellommenneskelige forhold og psykologi
Det er pussig hvordan argumentet “jeg liker ikke kompliserte teorier” er en kritikk når man snakker om studiet av mennesket, men hvis du hadde sagt at kjernefysikk var for “komplisert og fullt av innviklede ord” ville det vært opplagt at du kunne for lite og derfor opplevde dem som kompliserte.
Det er forsåvidt helt fint at DU lever og forsker etter et Occam’s Razor prinsipp, men det gjør ikke queer teori mer eller mindre feil. Når du søker etter den ene sannhet ™, er det ikke positivt at andre ser etter hvilke sannheter som ikke nådde fram? Og hvorfor din ene sannhet(tm) ble som den ble?
b) ekstremt kompliserte teorier som ikke forankres i empiri
En rekke humanistiske disipliner forsker uten en klart avgrenset eller definert empiri (f.eks. språkstudier) uten at de bruker poststrukturalistiske teorier. Det er heller ikke slik at konstruktivister ikke bruker empiri.
At teorier også utledes uavhengig av empiri er god vitenskapelig praksis, da en ensidig fokus på Grounded Theory (teori utledet fra empiri) vil begrense hva vi ser og når vi ser det.
c) begreper som er så kompliserte at man må bruke hele bøker på å forklare dem, selv overfor fagfeller
Når feltet bruker språk og språklig argumentasjon for å underbygge sine poenger, er det også naturlig at språket blir mer innviklet – og trenger større redegjørelser for å beholde sin presisjon.
e=mc2 trengte sine forklaringer også. Bare fordi “kjønn” er et ord som alle i utgangspunktet har en bedre forståelse av enn “e=mc2″ betyr ikke at det skulle trenge mindre plass å gjøre rede for.
d) teorier som ikke kan gis en forenklet eller popularisert fremstilling, slik det er mulig med f.eks. stringteori i fysikk
At Queer teori har en utfordring akkurat fordi den vanskelig kan omgjøres til populærvitenskapelige “fakta” gjør den ikke mindre vitenskapelig. Det gjør den bare utilgjengelig for mange.
Det er forsåvidt haugevis med naturvitenskapelige teorier som ikke lar seg forklare på et avsnitt eller mindre, men som følger krav til både hypotesetesting, falsifikasjon etc. Det har ingenting å si for deres sannhetsverdi eller nytteverdi innenfor vitenskapen.
At vitenskapen bør søke måter å formidle sin forskning på er et helt annet argument.
e) begreper som er uløselig knyttet til enkeltpersoner, Foucaldiansk, Freudiansk etc. Merk som motsetning at darwinismen (evolusjonsteorien) kan gis en fullkommen definisjon uten å nevne Darwin.
Det går fint an å diskutere poststrukturalisme og konstruksjon uten å trekke inn Foucault eller Freud. På samme måte som du kan forklare evolusjon uten Darwin.
Men, at disse personene brukes for å tydeliggjøre posisjoner/teoretiske ståsted er ikke noe negativt. Siteringskravene i akademia er jo med på å forme teorier slik at de knyttes til navn.
Om dette var en studentøvelse ville min kommentar vært “Viser kjennskap til pensum og sentrale begrep i feltet. Dessverre viser din bruk av begrepene kun overflate kunnskap og ingen dypere forståelse, noe som har ført til flere feilaktige gjengivninger. Godt forsøk, vær vennlig å lever på nytt”.
Kyrre: Jeg leste om leoparden, og jeg skjønner ikke hvorfor ikke den samme generøsiteten til spekulative vitenskapelige felter kan forlenges til kjønnsforskning når du implisitt renvasker evolusjonærpsykologi med argumentet “hvorfor ikke, det skader jo ingen og hvis vi gir opp før vi har begynt kommer vi jo ingen steder”.
Forøvrig kan sosiobiologi og evolusjonærpsykologi lett sees i sammenheng med pseudovitenskaper som frenologi, kraniologi og eugenikk. Selv om jeg personlig synes det er en noget lettvinn avfeielse og bare et par millimeter unna en Godwin, kan jeg se argumentet: Sosiologien er en svært liberal akademisk retning som tar sikte på å avkrefte (og kanskje til og med ugyldig- eller umuliggjøre) biologisk funderte fordommer og essensialisme.
Ideen om at vår adferd, vår intelligens, hele vårt selv er til dels predeterminert genetisk høres ikke ut som en tankemåte som anstrenger seg for å inkludere og styrke individets ansvar for og evne til å forme seg selv og sine omgivelser. Tvert om, det høres mer ut som gode, gamle “det bare er sånn”.
Gjensidig altruisme finner du forøvrig andre steder enn hos primater, som for eksempel hos fugler, fisk og vampyrflaggermus — til og med på tvers av arter. Ingen tvil om at flokkadferd sitter dypt i pattedyrhjernen, og det samme går forsåvidt for verbal og non-verbal kommunikasjon: Hjernene våre later til å være utviklet for å tilegne seg språk.
Problemet ligger i å anta at generelle følelser (som “lykke”, “nederlag”, “svik”, etc) oppleves på samme måte på tvers av kulturer og ulike samfunnsmoraler. Selve impulsene kan være de samme, men ulike samfunn tildeler de ulike følelsene forskjellige betydninger og verdier — på samme måte som den berømte stammen ikke skiller mellom grønt og blått.
Jeg er ikke teit nok til å hevde at all adferd og opplevelse har sine røtter i kulturell konstruksjon, men foreløpig er det ikke nok empiri til å trekke noen slutninger om hvor biologien slutter og kulturen begynner, og sett i lys av dette slår det relativistiske, inkluderende og liberale ståstedet meg som det tryggeste — det hindrer en i å utvikle sjåvinisme i forhold til ulike adferdsmønstres antatte nytteverdi.
Kris, kjernefysikk er også “ekstremt komplisert”, men i motsetning til poststrukturalisme lar den seg enkelt forenkle og popularisere. Kjønn er dessuten vesentlig enklere enn kjernefysikk.
Erlend, forskjellen på evolusjonspsykologi og franske motefilosofier er at sistnevnte hverken har forståelige hypoteser eller empiri. Når det gjelder determinisme hadde jeg et innlegg om det her: http://j.mp/aEhNbP
Kyrre sier:
“Kjønn er dessuten vesentlig enklere enn kjernefysikk.”
Det handler vel egentlig om perspektiv. Jeg vil påstå at kjønn er både komplekst og vanskelig, og står som en av de større utfordringene i forståelse av menneske, samfunn og identitet. At det er så mye uenighet rundt hva kjønn betyr/er skulle være en indikasjon på dette ikke er en enkel sak.
Du trenger ikke lese algoritmer for å skjønne at ting faller når du slipper dem. Ei heller queerteori for å se forskjell på kjønn.
I begge tilfellene er det likevel mer på gang enn hva som er lett kan observeres.
Haha! Helt fantastisk skrevet!
Og til dere tullinger prøver å starte en seriøs diskusjon ut fra en satirisk tekst:
Dere er virkelig skada i hode. hahaha
Ja, tenke seg til, skal man diskutere seriøst og greier. Makan, hva skjer med verden osv etc.
Kyrre: Er det slik å forstå at det er du som har skrevet teksten? Og i så tilfelle, kan jeg få spørre hvor mye Butler du har lest?
Kyrre: Du later til å være en meget dogmatisk type, og blogginnleggene dine er ærlig talt såpass overfladiske at jeg vil ende opp med å bruke langt mer tid og plass på å kritisere de logiske og etiske krumspringene dine til at det egentlig er verdt bryet. Må likevel si good show, du er sikkert komfortabel med verdensbildet ditt og hva gjør vel mannen mer selvtilfreds enn sikkerhet?
Hvis kriteriet ditt for god forskning eller en interessant fagretning er at den skal kunne folkeliggjøres, grøsser jeg. Det er kanskje nyttig for Dagbladet og praktisk hvis man er en opportunistisk akademiker med større hang til organisasjonsledelse enn praksis, men det er ingen bærekraftig holdning i søken etter genuin forståelse.
Er du forresten kjernefysiker i tillegg til evolusjonærpsykolog, siden du kan trekke slike klare slutninger om deres relative kompleksitet?
Bloggen min er i ferd med å bli et hangout for poststrukturalister!
William, ja jeg har skrevet teksten. Jeg har ikke lest mye Butler. Men jeg har sett henne sitert i mye jeg har lest.
Erlend, jeg mener vel mest at poststrukturalismen preges av “irreducible complexity” (for å låne et uttrykk fra kreasjonister, grøss). Det går liksom tilsynlatende ikke an å forenkle. Dette er fundamentalt annerledes enn i naturvitenskapen. Å forstå cellebiologi, som i utgangspunktet er veldig komplisert, er for eksempel ganske lett når alt brytes ned i enkle sammenhenger som hver for seg er forståelige.
Man har det samme skillet mellom analytisk og kontinental filosofi. Å lese analytiske filosofer er veldig rett fram. Men ingen kan forklare hva for eksempel Heideggers begrep “Dasein” egentlig betyr.
Jeg vil oppfordre interesserte til å lese boken “Fashionable nonsense” av Sokal og Bricmont.
Jeg vil også oppfordre alle til å lese “Fashinable Nonsense”!
En glitrende god bok!
Strålende.
Jeg kan anbefale en titt på det ypperste jeg har sett så langt, artikkelen «Quantum Feminist Mnemotechnics: The Archival Text, Digital Narrative and the Limits of Memory» av Carolyn G. Guertin ved University of Toronto. Utdrag er å lese på http://richarddawkins.net/articles/823
Enig i at det er problematisk at poststrukturalismen er en semantisk hengemyr, for all del. Problemet er at konsepter som ikke finnes må etableres, og så lenge filosofer insisterer på å være territorielle ovenfor sine ideer vil problemet bestå. Begreper tenderer likevel til å solidifiseres over tid, så jeg er optimistisk.
Hvis du har lyst til å lese ekte pseudobabbel foreslår jeg de herrer Terence McKenna, Rupert Sheldrake og Ralph Abraham, alle relativt aktede matematikere, fysikere og biologer. Deres trialoger er festlige diskusjoner rundt bevissthet, determinisme og kaos — særlig McKenna er en ordentlig rabagast.
Glitrende og glimrende artikkel!
Og til Erasmus Montanusene ovenfor: “Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig – han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig”.
Enig med du, Anders
“1791 Den franske nasjonalforsamlingen aksepterer 30. mars et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at en meter skal tilsvare en ti-milliondel av avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris.”
1983 Strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1/299 792 458 sekund.” (http://no.wikipedia.org/wiki/Meter)
Så får vi sikkert bedre lasere og mer nøyaktige målinger osv. med tiden.
Men hvor lang er en meter?
Det er litt pussig å observere hvordan “folk flest”, den post-ironiske kultureliten og mange biologer og psykologer gjør felles kamp for å begrense sine erkjennelser til å vente på oppfinnelsen av det nye store mikroskopet. Men sånn går no dagene.
Hei; god artikkel. Likte bildet, men når man bruker et CC-bilde er det ikke nok å bare skrive navnet på forfatteren og FlickrCC (som for øvrig bare er en søkemotor) – og så er det kjipt for oss andre som har lyst til å bruke det
Her er en grei guide: http://www.wikihow.com/Attribute-a-Creative-Commons-Licensed-Work