Historien om Smittestopp må skrives om

Av Kyrre Wathne, 25. april 2021

Teknologenes vurdering av Smittestopp var ikke riktig. Likevel ble den stoppet

«Usannheter», «historeforfalskning» og «ekspertforakt». Eivind Arvesen sparer ikke på kruttet i sitt svar til mitt innlegg om prosessen rundt Smittestopp-appen.

La oss starte med det viktigste. Var det nødvendig å løse Smittestopp 1 på den måten Folkehelseinstituttet og Simula gjorde? Arvesen hevder det fantes «alternative, mindre inngripende og tilsynelatende effektive tilnærminger». Tilsynelatende er her et viktig stikkord.

Han nevner Singapore som eksempel på et land som hadde en fungerende desentralisert løsning. Det han ikke nevner, er at på grunn av begrensninger fra Apple var dette en løsning som krevde at brukerne hadde appen aktivert kontinuerlig med skjermen påskrudd (eventuelt bar telefonen opp ned). Hva dette hadde gjort med folks vilje til å bruke appen tror jeg de fleste forstår.

Den desentraliserte DP-3T-løsningen han nevner ble annonsert bare dager før Smittestopp gikk på lufta. Om denne hadde fungert godt på tross av Apples begrensninger var på det tidspunktet langt fra sikkert.

Det er talende at moteksempelet Arvesen trekker fram var en løsning som ville ha fungert parodisk dårlig for omtrent halvparten av den norske brukermassen. Den beinharde kritikken av versjon 1 som en «verdensversting» og et «skrekkeksempel» faller dermed steindød til jorden.

Arvesen satt i ekspertgruppen som fremmet de samme synspunktene han gjengir her. Den konkluderte som kjent med at personvernet i Smittestopp 1 ikke var tilstrekkelig ivaretatt, fordi det fantes funksjonelt ekvivalente løsninger som var mindre personverninngripende. Dette var noe Datatilsynet la stor vekt på da de kort tid etter nedla forbud mot å behandle data i appen.

Men disse løsningene fantes altså ikke på det tidspunktet. Og om de hadde eksistert, så hadde de heller ikke vært funksjonelt ekvivalente. En desentralisert og anonym løsning fungerer nemlig ikke som dataverktøy for manuell smittesporing.

Dette nytteaspektet ved Smittestopp forsvant helt i bakgrunnen da teknologene skulle vurdere løsningen. Men en ekspert på epidemiologi kunne fortalt dem at kvaliteten på det manuelle smittesporingsarbeidet er helt avgjørende for om man klarer å holde en epidemi under kontroll. I en situasjon med mye smitte ville det å effektivisere denne prosessen hatt stor samfunnsnytte.

Ekspertgruppen jobbet under stort tidspress i en uoversiktlig situasjon. Det er derfor forståelig at vurderingene ble deretter. Men med det vi vet i dag, er det på tide å skrive om historien. Smittestopp 1 var en app med store personvernulemper, men på grunn av Apples restriksjoner var det den eneste løsningen som i realiteten var brukbar.

Eksperter trenger vi, og vi trenger hverken ekspertforakt eller foraktfulle eksperter. Men hvis det er noe ekspertenes rolle i Smittestopp-saken viser, så er det behovet for at de kikkes i kortene.

Denne teksten er også publisert i Morgenbladet 25. april.

Om Kyrre Wathne

Jeg har tyve års erfaring som gründer, CTO og programmerer. Dessuten har jeg en mastergrad i evolusjonspsykologi. Jeg har skrevet for Morgenbladet siden 2018 og kan kontaktes her.

Mine innlegg om personvern og Smittestopp 1