Hva er poenget med den kvinnelige orgasmen?
Evolusjonært uunnværlig, eller den mannlige brystvortens kriblende kusine? En ny studie gir nye spor
Menneskelig reproduksjon er svøpt i mange mysterier, og lite er mer mystisk enn den kvinnelige orgasmen.
Som vanlig er vi menn enklere å forstå. Orgasme hos mannen ledsager tømming av sædblæren, som jo er en avgjørende milepæl i forplantningen. Ved å koble utløsningen til en intens lykkefølelse, har evolusjonen sørget for at mannens incentiver er nogenlunde samkjørte med genenes interesser. Enkelt og greit.
Det er ikke like lett å få øye på poenget med kvinnens orgasme. Når sæden er overført er jo på mange måter forplantningsjobben gjort. Selv om man i likestillingens navn selvsagt unner kvinner den samme gleden, er det ikke direkte åpenbart hvorfor de har en lignende refleks.
Forskere deler seg i to leire i dette spørsmålet. Den ene hevder at kvinnelig orgasme bare er et biprodukt av mannens orgasme (evolusjonen kan være herlig politisk ukorrekt!). Menn og kvinner er utviklingsmessig skåret over samme lest, og akkurat som menn har formålsløse bryster, har kvinner formålsløse orgasmer. Den andre leiren mener at kvinners orgasme har en evolusjonært nyttig funksjon; altså at kvinner som har hatt evne til å få orgasme har etterlatt seg flere etterkommere enn sine aorgastiske søstre.
Men vent litt. Glemmer vi ikke noe viktig her? Akkurat som menn lokkes til å ha sex av den kroppslige nytelsen som ledsager samleie, så gjelder vel akkurat det samme for kvinner? En kvinne som ikke er interessert i sex, vil jo ikke lage mange etterkommere?
Jeg er glad du spurte om akkurat det. For mysteriet er ikke hvorfor sex er forbundet med nytelse hos kvinner. Dette har åpenbart en klar evolusjonær funksjon. Mysteriet er hvorvidt selve orgasmerefleksen har noen funksjon for kvinner. Hos menn har orgasmespasmene en klar funksjonell rolle (sæduttømming) – spørsmålet er om man kan finne noen tilsvarende funksjon for kvinner.
Biproduktstilhengerne har noen tunge argumenter. Det mest åpenbare er at kvinners orgasme ikke korresponderer direkte med den reproduktive funksjonen. For de fleste kvinner er orgasme knyttet til klitoris, som ikke stimuleres direkte under samleie. Hvis hovedpoenget var reproduktivt, burde jo klitoris sittet inne i skjeden (mer om dette senere). Det er også lite som tyder på at orgasme og fertilitet henger sammen. Hvis kvinners orgasme tjente en viktig evolusjonær funksjon er det dessuten litt rart at en del kvinner ikke får orgasme i det hele tatt.
Et annet fascinerende funn kommer fra studier av primater. En tapper forskersjel satte seg fore å undersøke om hunn-rhesusaper kan få orgasme. Ved å eksperimentelt stimulere dem med en penissimulator i til sammen 15 minutter, observerte hun vaginale spasmer som ligner dem kvinner får under orgasme. Evnen til å få orgasme er dermed definitivt til stede hos denne arten (hos bonoboer kan man også tilsynelatende se det samme). Men et gjennomsnittlig samleie hos rhesusaper varer fra tre til fire sekunder. Altså er det lite sannsynlig at en hunn-rhesusape noensinne har fått orgasme utenfor laboratoriet. Biproduktshypotesen stemmer dermed godt, i alle fall for rhesusaper.
For bare noen dager siden kom en ny studie som gir oss et interessant evolusjonært bakteppe for biproduktshypotesen.
Hos noen arter starter eggløsning som et direkte resultat av paring. Hos disse artene er klitoris enten inne i skjeden, eller rett ved skjedeåpningen. Når den stimuleres, utløses en rekke hormoner i hunnen, som så setter i gang eggløsning. Forfatternes hypotese er derfor at orgasme hos hunner opprinnelig hadde som funksjon å utløse eggløsning.
Vi er antagelig etterkommere av en slik art, og den hormonelle responsen ligner på det som skjer i kvinnekroppen under orgasme. Nå om dagen starter kvinner eggløsning greit på egen hånd, og orgasmen har mistet sin rolle som startpistol. Samtidig har klitoris over tid flyttet seg så langt fra skjeden at den ikke lenger stimuleres direkte under samleie.
Orgasmeresponsen hos kvinner ser dermed ut til å ha mistet sin opprinnelige funksjon, hvis vi skal tro denne hypotesen. Men dette utelukker likevel ikke at kvinnelig orgasme har hatt en evolusjonær rolle i vår art. Fugler bruker fjær til å fly med, men fjær oppstod antagelig for å regulere kroppsvarme hos dinosaurer. På samme måte kan orgasmerefleksen ha fått en ny evolusjonær funksjon etter hvert.
Hva kan denne funksjonen være? Tradisjonelt har de fleste hypotesene tatt som utgangspunkt at kvinners orgasme bidrar til et godt parforhold, og at dette har vært essensielt i vår arts utvikling, ikke minst med tanke på den store mengden omsorg som kreves for å oppdra et menneskebarn. Primatologen Sarah Blaffer Hrdy har foreslått at orgasme gir kvinner et incentiv til å ha flere seksualpartnere, og at dette kan har vært evolusjonært fordelaktig med tanke både på tilgang til ressurser og beskyttelse av barn. (Disse hypotesene skiller ikke sylskarpt mellom seksuell nytelse og orgasme.) Den mest kreative – om enn ikke helt plausible – hypotesen er at orgasme bidrar til at vi holder oss i ro etter samleie, hvilket motvirker den uheldige effekten tyngdekraften i denne sammenhengen har for en art som går på to ben.
Hypotesen som har fått mest oppmerksomhet i nyere tid, og som er den ledende innen evolusjonspsykologien, er den såkalte oppsugingshypotesen. Tanken er at kvinners orgasme skaper et undertrykk i livmoren, som medfører at sæd suges opp, og at sjansen for befruktning dermed øker. Den evolusjonære funksjonen er etter denne hypotesen at kvinner indirekte "velger" sæd fra menn som kan gi dem orgasmer.
Hvorfor skulle kvinner foretrekke å befruktes av menn som kan gi dem orgasme? Det er kjent fra andre arter at hunner som har sex med flere hanner, har mekanismer for å prioritere sæd fra noen donorer. Andre forskere har vist at kvinner som har en mer symmetrisk partner, også oftere får orgasme. Fordi symmetri antas å henge sammen med genetisk kvalitet, er hypotesen at orgasmen er en mekanisme for å selektivt la seg befrukte av menn med gode gener.
I sin meget grundige bok The Case of the Female Orgasm går imidlertid Elisabeth Lloyd disse resultatene litt nærmere etter i sømmene, og viser at tilpasningshypotesen er et nokså skjørt korthus. Oppsugingseffekten, som er en sentral stolpe, er i realiteten bare demonstrert på én enkelt forsøksperson. Gjennomgangen hennes er et overbevisende forsvar for biproduktsforklaringen, og en påminnelse om farene ved å sette opp mannens seksualitet som en modell for kvinnens, heller enn å forstå den på sine egne premisser.
I sum er det altså lite som tyder på at orgasmeresponsen hos kvinner har vært gjenstand for direkte naturlig seleksjon, og den har evolusjonært sett dermed lite like “poeng” som det å ha sex med prevensjon. Heldigvis lever vi greit med det.